B. Hamnarås i Strandebarm.
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013090408001?page=317

Flere barn se Tysnes 4, side 624.

Pål eide heilt eller delvis 38 gårder.

Han ble født på gården Hamnarås omkring 1625 og het Pål Andersson Hamnarås. Hamnarås finner vi i Hatlestrand sogn like før Gjermundshavn. Han ble gift med Elisabeth Hansdotter Broch, datter av sorenskriver Hans Jensen Broch (1623-1711). Hun var enke etter Knut Johannesson Langeland Skaten fra Tysnes. Med ham hadde hun to barn da mannen døde 60 år gammel. Med Elisabeth fikk Pål seks barn.

Da Elisabeth kom til gårds, må hun ha hatt med seg en god startkapital til Påls videre forretninger. Han begynte med å drive handel og gjestgiveri på gården, men var neppe noen lett kar å komme ut av med. Hans navn kom i rettsprotokollene for ukontrollert oppførsel og slagsmål , han unnslo seg heller ikke for å komme i håndgemeng med selve futen, men ble unnskyldt med at det var gjort <udi druckenskab og uvidd> .

Med den kapital han etterhvert skaffet seg, var det ikke unaturlig at han kom i kontakt med folket på baroniet som stadig var i pengemangel. Baron Holger Rosenkrantz var en av dem som sto i gjeld til ham. Det sies at han på grunn av sin utlånsvirksomhet ofte var på fester med de kondisjonerte.

Det må ha vært dårlige år for bøndene nå fremover, for etterhvert fikk Pål stadig flere eiendommer rundt om i Hardanger. En kan nevne opp: Kilen, Husvik, Landerøy, Hovdenes, Åse, Ressheim, Skato, Seglvik, Myklebust, Fludal, Nord-Ask, Tveit, Singelsæter, Boland, Pile, Espevik, Døssland, Gjersvik, Brekke, Rød, Lønning, Bakke, Vattedal, Barmen, Katteland, Beltestad, Amland, Dalen, Erland, Norbustad, Eriksvær, og Heie. Hans rike strakte seg således helt inne fra Hakastad i Ulvik og utover hele fjorden.

På en del av disse gårdene plasserte han så etterhvert en del av de åtte barna som nå familien bestod av og fikk således god kontroll over sin store eiendomsbesittelse. Det han tjente penger på, var sannsynligvis all skogen de fikk solgt til skottene som drev oppkjøp i ytre Hardanger. Gårdene var i stor utstrekning jordparter som ble fraskilt ved arveskifte. Eierne kunne sitte som leilendinger på gården og allikevel eie en del i en gård som hadde tilhørt slekten. Det var på denne måten han i vanskelige tider fikk overtatt så mange av disse gårdene, nettopp fordi han hadde penger på det rette tidspunkt.

Hvilket billed kan vi så danne oss av denne mannen? Han må jo på sett og vis ha vært dyktig når han har kunnet få en utlånsvirksomhet som på det tidsrom strakte seg over et så stort landområde. Husk at det kan ikke ha vært lett å organisere alt dette i en tid da kommunikasjon nesten ikke var oppfunnet. Om mannen kan ha vært sympatisk kan ganske sikkert diskuteres. Men at han har satt merker etter seg ved sitt virke, er i alle fald sikkert og tilnavnet <Rike-Pål> var sikkert velvalgt. Hans navn er ikke blitt bare et nummer i slektsrekken. Han døde i 1691, 86 år gammel og Elisabeth døde i 1711, 88 år gammel. De ble begge altså svært gamle etter den tids norm.



Geni:
https://www.geni.com/people/Pål-Rike-Pål-Åkre/6000000003499991254

Oppsitjar på Skato i 1665:
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030748120?page=625