Magnus Lagabøte (1238-1280)
Magnus Lagabøte var sønn av Håkon Håkonsson og ble regjerende monark etter farens død i 1263. Sitt tilnavn fikk han for sine store forbedringer av lovverket. Landskapslovene ble sammenarbeidet til Landsloven (den første i Norden), og ble vedtatt på tingene i 1274/1276. Her ble det slått fast at riket ikke måtte deles, og at det skulle gå i arv til den eldste ektefødte sønn. For kjøpstedene ble det utarbeidet en felles Bylov, og aristokratiet, riksembetsmennene og hirden fikk sine privilegier og plikter nøye definert i Hirdskråen.
Magnus var fredelig, elsket prakt og innførte flere utenlandske skikker ved hirden. Blant annet fikk de øverste klassene i hirden titlene baron og ridder – etter europeisk mønster. Erkebiskop Jon Raude motsatte seg at Magnus skulle revidere den kirkelige lovgivningen og utarbeidet sin egen kristenrett. Uenighetene endte med forliket (Sættargjerden) i Tønsberg 1277. Magnus ble gravlagt i Franciskanerklosteret i Bergen.


Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Lagabøte