Håkon var tilsynelatende paranoid, livredd for at noen skulle strebe han etter livet. I sin tid som hertug for Østlandet hadde han opplevd to oppstander, både i 1287 og 1297, og vi tror at Håkon oppfattet Audun Hugleiksson (2. desember 1302 ble Audun Hugleiksson ført ut av “mørkestova” i kjelleren i Håkonshallen. På Nordnes ventet galgen. Norges “Finansmenister” og en av landets fremste politiker gjennom tidene ble hengt som en simpel tyv mens byborgerne fulgte med.) som en mulig trussel, mistenkte han muligens for å prøve å få sin egen slekt på tronen. Auduns mor var av kongeslekt. Derfor måtte han vekk. Men andre forhold kan også ha spilt inn, kanskje hadde geistligheten en finger med i spillet.
Håkon 5. Magnusson (1270-1319)
Håkon 5. Magnusson ble ved farens død i 1280 hertug over Opplandene, Oslo og Færøyene. Han ble hyllet og kronet i 1299 som nærmeste tronarving etter at broren Eirik døde sønneløs. Oslo ble nå sete for kongens kanselli og tok dermed over som rikshovedstad etter Bergen.
Tidligere hadde Håkon giftet seg med den nordtyske grevedatteren Eufemia av Arnstein. Han hadde søkt ekteskap og forbundsfeller både i Frankrike og England, men til slutt ble det Eufemia, også dette av politiske årsaker. Under parets kroning i Oslo kunne en, i følge de islandske annalene, gå de omkring 700 meterne ute fra Ørene til Hallvardskirken på <dunklær, kostbar silke og baldakin>. Håkon regjerte med kraft, opphevet jarle- og lendermannstitlene og begrenset biskopenes verdslige makt. Han fortsatte også krigen med Danmark til 1309. Da han døde i 1319, ble hans dattersønn, Magnus Eriksson, konge i Norge. To måneder senere ble han valgt til Sveriges konge. Dermed begynte unionstiden. Håkon ble gravlagt i Mariakirken i Oslo.
Han var vår siste konge av Sverreættens mannslinje. Med Håkon V Magnusson døde Hårfagreætten ut på mannssiden.
---
“Den siste norsk-norske kongen var Håkon 5 Magnusson som døde våren 1319. Hans mannslinje føres tilbake til Harald Hårfagre. (Dvs de fleste moderne historikere argumenterer i det kålblå for at så godt som ingen av Hårfagre-kongene var sønner av sine fedre).
Uansett regnes Håkon 5 som den siste av kongen av Hårfagre-ætta, og alle senere norske konger av fyrstehusene Folkunge-ætta, Pommern, Bayern og vårt nåværene Oldenburg var etterkommere etter ham gjennom dattera hertuginne Ingebjørg.” Kilde: Knut Sandblost, Tvedestrand
Wikipedia:
http://no.wikipedia.org/wiki/Håkon_V_Magnusson