Harald III Hardråde (norrønt: Haraldr harđrádi), født 1015, død 25. september 1066, var sønn av Åsta Gudbrandsdatter og Sigurd Syr på Ringerike, og Norges konge fra 1046 – først sammen med brorsønnen Magnus den gode, siden enekonge fra 1047 til 1066 da han falt i slaget ved Stamford Bridge. Han ble senere begravet i Mariakirken i Trondheim. Da denne kirken ble revet, ble han begravet på nytt i Helgeseter kloster på den andre siden av Nidelva. Han var halvbror til Olav den hellige.

https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Hardråde

Barn:
Med Elisabeth av Kyiv:
• Maria (ca.1046-1066)
• Ingegjerd (1046-1120)

Med Tora Torbergsdotter:
• Magnus (1048-1069)
• Olav (ca.1050-1093)

--

Harald Hardråde, født 1015, var sønn av Sigurd Syr. Han falt i slaget ved Stamford Bridge 25. september 1066 mot den engelske kongen Harald Godwinsson. Harald var først gift med Ellisif, datter av storfyrst Jaroslav i Kiev. Han regnes som Oslos grunnlegger. Kilde “Braathens Safes kongerekke”
-
Overlevde slaget ved Stiklestad som 15-åring, men må dra i landflyktighet. Han tilbrakte det meste av utenlandstiden som leiesoldat i Bysants, og har vunnet seg store rikdommer der. Det sies om ham at han var beinhard, svikefull, nådeløs, hevngjerrig - en mann som brukte andre mennesker slik det passet ham.

NB! Harald og Ellisif fikk to kjente døtre Maria og Ingigerd, og at Maria døde uten etterkommere. Så hvor kommer da denne Ragnhild Maria Haraldsdatter inn???

“Harald var den første norske kongen som fekk reéll kontroll over heile Norge (innlandet også), han var den første som hadde ei kone som kom utanfrå Skandinavia/Nord-Europa, han var i teneste som gardeoberst/leigesoldat hjå keiserinna av Bysants, dronning Zoë, i 10-11 år - herja mellom anna på Sicilia, i Bulgaria og i Midt-Austen - og returnerte Noreg som søkkrik i 1045). Harald Hardråde var truleg den første norske kongen som prata gresk og russisk. (- Eg ser her heilt bort frå eventyrforteljinga i Snorre om oppveksten til Olav Tryggvasson i Estland).Vi veit at sonen, Olav Haraldsson Kyrre, kunne lesa og konverserte med prestane på latin. I følgje historikarane var han den første norske kongen som kunne lesa.Faren Harald måtte nok læra seg gresk munnleg, ellers ville han ikkje kunne gjera karriére i det hæren til det Bysantinske imperiet. Kor vidt administrasjonen i Bysants kravde at offiserane deira måtte kunna lesa (for å sikra rett forståing av militære ordrar m.m.), veit eg ikkje. Men om dét var tilfelle, så var det nok Harald Hardråde som var den første norske kongen som kunne lesa - og ikkje sonen Olav.”