Magne Følling

https://tidsskriftet.no/profil/magne-folling

“Magne sovnet stille og rolig inn kl. 11.10, i går kveld.” - Mamma

Bergensjakk:
https://bergensjakk.no/2023/08/18/magne-folling-er-dod-2/

Minneside:
https://www.vg.no/minnesider/magne-folling

Minneord
Magne Følling ble født 26.mai.1938 i Bergen, og han hadde sine første leveår i Øyjordsveien.
---
Magnes foreldre var ganske voksne da de møtte hverandre.
Moren Gudrun Berg ble født i Kristiania i 1897. Familien hennes hadde emigrert fra fattigdom i Sverige. Mange av dem var flinke håndverkere, - blant annet instrumentmakere og sydamer, og de klarte å skaffe seg trygghet og gode liv i Norge. Faren hennes Lauritz var tømmermester. Han hadde en flott sangstemme, og Gudrun vokste opp med at han sang opera for henne og de seks småsøsknene hennes. Gudrun selv ble en god pianist.
Gudruns mor døde alt i 1921. Da var yngstesøsteren hennes bare 9 år gammel, så Gudrun måtte overta ansvaret for småsøsknene.

Så begynte hun endelig å kunne studere til skuespiller. Fra 1925 til 1937 hadde hun en aktiv karriere som skuespiller, musiker og instruktør. Hun var blant annet ved Trondhjems Nationale Scene, Det nye teater i Oslo og ikke minst ved Komediateatret i Bergen.
---
Ingvar, faren til Magne, ble født i Kristiansund i 1900. Han var sønn av en lærerinne og en skolestyrer. Foreldrene var Venstrefolk og svært aktive i nynorsksaken, i Fosna mållag.
I 1924 var han ferdig utdannet elektroingeniør fra NTH. Det var nok det verst tenkelige tidspunkt å være nyutdannet i hele forrige århundre. Spekulasjonstiden fra 1. verdenskrig var over, og da boblen sprakk ble Norge ekstra hardt rammet av den økonomiske krisen som rammet store deler av verden.
Ingvar beskrev selv hvordan han gikk fra dør til dør og lette etter arbeid, men uten hell. Han fikk bare noen kortvarige jobber. Løsningen ble å emigrere til Canada. Han drev først med skogsarbeid, og så ble han ansatt ved et kraftverk.

I 1935 kom han hjem til Norge på ferie, i følge Magne «for å skaffe seg en kone». Han støtte tilfeldigvis på en gamlekjæreste på gaten, som introduserte ham for sin venninne Gudrun ….
Han benyttet seg aldri av returbilletten til Canada, men begynte å jobbe i Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen.
Magne sa i sin fars bisettelse at Ingvar nok hadde vært litt av en snobb i sin ungdom, men Gudrun hadde hatt veldig god innflytelse for å få plukket det av ham.
---
Magne var 7 år da krigen var slutt. Han hadde det nok relativt trygt under krigen, men fortalte oss om hvordan han og moren gikk med matpakker til krigsfanger som var satt til tvangsarbeid av tyskerne. Han var helt fasinert av hvor sultne de var, og hvor fort de spiste opp maten.
En dag kom faren hjem med en eske det sto «maskindeler» på. Da de åpnet den ble han først skuffet over at den ikke inneholdt dét, men kjøtt. Men da fårekjøttet ble spist, så var det noe av det beste han kunne huske å ha smakt.
Den store eksplosjonen i Vågen i april 1944 var dramatisk for hele Bergen.
Hans far hadde satt seg på trikken til jobb, da Magne og moren hørte og merket det voldsomme smellet. Trikken veltet, vinduene knuste, og mange om bord ble skadet. Hans far kom nærmest uskadet fra det.
En av nabofamiliene i Øyjordsveien hadde vært på feil side under krigen, og fikk fengselsstraff. Da de kom tilbake, ville ikke naboene snakke med dem. Dette ville ikke hans mor vite av, og som den første i gaten tok hun kontakt med dem, og viste dem vennlighet. Som voksen var Magne veldig stolt av denne handlingen, som sier mye om de verdiene han vokste opp med.
---
Da Magne var 12 år gammel flyttet den lille familien til Harstad fordi Ingvar ble overingeniør i Elektrisitetstilsynet.
Det var tøft for en litt reservert gutt med bergensdialekt. Alle andre var dessuten utrolig mye bedre enn ham på ski …
Heldigvis hadde han begynt å interessere seg for sjakk i Bergen, men manglet noen å spille med. I Harstad viste det seg at det var mange sjakkspillere i klassen hans. Dette ga ham gode venner i klassen, og en livslang interesse for sjakk. Magne var i norgeseliten i flere år og hans beste plassering var 2. plass i mesterklassen i NM i 1968.
Familien fikk et godt liv i Harstad. Gudrun var med å etablere Harstad amatørteater, og var instruktør der fra 1954 til 1964. Det gjorde at de fikk et godt miljø med mye bøker, teater og musikk rundt seg.
Likevel fortsatte Magne å være knyttet til Bergen, og alle som har hørt ham snakke vet at oppveksten i Harstad ikke klarte å viske bort bergensdialekten helt.

Magne var flink på skolen og valgte å studere medisin. Etter første avdeling i Oslo, tok han resten av utdanningen i Bergen.
Han bodde på Alrek studenthjem, og var aktiv i studentrevyer og fester, og utviklet den humoren vi kjenner hos ham. I 1963 møtte Magne medisinerstudenten Liv på en fest på Alrek. Samme år kom Beatles med sin første LP, Please please me. Beatles ble en musikalsk følgesvenn for de to gjennom 60-tallet, og for Magne gjennom hele livet. Magne ble også veldig glad i Tove Jansson, og de svenske humoristene Hasse & Tage og Martin Ljung.

I 1956 hadde Magne vært gjennom en stor og eksperimentell operasjon av en lang innsnevring av aorta. Liv og han var slett ikke sikre på hvor lang tid han hadde å leve, så de hoppet i det: De giftet seg i 1963, og i 1964 kom Yngvar.
Da var Magne i gang med turnustjeneste i Skien, og det er der Yngvar ble født.
Året etter var de tilbake i Bergen. Da hadde Magne distriktsturnus på Tysnes, og Liv kom i gang igjen med sine studier.
De syntes likevel at det ikke kunne være for stor avstand mellom søsken, så Jorun ble født i 1967. Da hadde Liv turnustjeneste i Porsgrunn, og «fødselspermisjonen» besto av to ferieuker. Yngvar hadde blitt med Liv til Porsgrunn, mens Magne var igjen i Bergen for å jobbe. Magne fikk noen ukers fri for å være i Porsgrunn ved fødselen, men dette ble en krevende periode for familien.
Magne jobbet på Haukeland fra 1965 til 2008.

I 1970 kjøpte Liv og Magne hus på Tertnes. Familien ble endelig samlet, og fikk en fin tid. Magnes foreldre flyttet samtidig til Høvik i Bærum, og det ble god kontakt med familien og mange besøk over fjellet til hverandre.
Med små barn fikk Magne virkelig vist sin fantasifulle og lekne side. Yngvar og Jorun har gode minner om at han satt med dem på fanget, holdt hendene foran øynene deres, og diktet opp lange, fantasifulle reiser og eventyr.
Han hadde en underfundig humor, og introduserte dem for Inger Hagerup, André Bjerke, Kjell Aukrust og Zinken Hopp.
Barna fra nabolaget minnes at han var en sånn pappa som tullet og lekte med dem alle.
Magne fikk også lært dem nysgjerrighet og gleden av kunnskap. Når barna lurte på noe, var det frem med atlas og leksikon for å finne svaret.

Etter hvert ble det klart at Livs og Magnes personligheter og ønsker for livet var veldig ulike, og i 1974 flyttet Liv østover med barna.
Det var selvsagt en vanskelig tid for alle, og etter to år valgte Yngvar å flytte tilbake til Magne i Bergen.
---
Musikk: Så länge skutan kan gå – Evert Taube
---
Magne hadde vennskapelig kontakt med en venninnegjeng, Margareta, Tove og Karin, og barna hadde også felles ferieturer med dem og deres barn.
Etter noen år viste det seg at den ene, Tove, ble noe mer enn «bare gode venner».
Magne og Tove fikk et godt forhold. Tove var en romslig og varm person, og bidro positivt også til forholdet mellom Magne, Yngvar og Jorun
Magne og Tove kjøpte huset i Gamle Kalvedalsveien, med tanke om at der skulle de bli gamle sammen. Dessverre fikk de i stedet noen tøffe år.

I den mye omtalte «morfinsaken i Levanger» ble Tove uskyldig anklaget for å ha prøvd å ta livet av sin egen mor, som var innlagt med en alvorlig og smertefull kreftsykdom.
Magne fikk bruk for sine medisinske kunnskaper og sin enorme stahet og arbeidskapasitet, og klarte å bevise at det de beskyldte Tove for derimot skyldtes sykehusets egne feil bruk av en smertepumpe.
Magne og Tove fikk også kontakt med flere andre ofre for justismord, og slike saker opptok Magne sterkt til det siste.
Tove fikk selv en alvorlig kreftsykdom, og hun døde 5.12.2000.

I 2001 inviterte Magne Laila på date under Tall ships races. Dette ble starten på et godt forhold mellom dem. De fikk mange fine opplevelser sammen, både med ferier rundt omkring i Europa, og mange turer i byfjellene.

I 2008 skjedde to store begivenheter i Magnes liv.
Han sto ute på gaten etter et treff med kolleger, da hovedpulsåren sprakk i det gamle transplantasjonsstedet. Takket være en legekollega fikk han rask hjelp, og overlevde det som det ikke skal være mulig å overleve.

Mens han svevde mellom liv og død, fikk han vite at han skulle bli bestefar, - og i desember kom Oskar.
Det innebar mange helgeturer til Oslo for å bli kjent med barnebarnet sitt.
Han begynte også feire jul sammen med Yngvar, Jorun, Lorentz og Oskar i Livs hus i Son utenfor Oslo, noe som har skapt gode minner for hele familien, og en viktig juletradisjon, som kommer til å bli savnet.

Liv og Magne fikk også gjenopptatt en fin vennskapelig kontakt. På slutten hadde de mange telefonsamtaler om verdens skjeve utvikling, der humoren og formuleringsevnen hans var en stor glede for Liv.

Magne klarte å trene seg opp fra rullestol via rullator og krykker, til stokken som ble med ham til siste slutt.
Laila og han kunne fortsette med gåturene sine, selv om de ble kortere enn før. Ulike reisemål i Europa ble byttet ut med faste høstferier på Solgården i Spania. Der var det både trygt og trivelig. Magne kjente både lege og sykepleiere fra tidligere, og de ble skikkelig «dullet med», som han selv sa.
Laila sier selv at Magne var en fin mann hun ikke ville vært foruten, og vi i familien skulle ønske de fikk flere år sammen før han ble syk. Vi er veldig takknemlige for at hun sto ved hans side også da helsen hans ble dårligere.

For å opprettholde funksjonsevnen sin ble Magne helt avhengig av å trene. Og gjengen hans på Stadion fysioterapi ble et fast og veldig hyggelig treffsted mange ganger i uken. På slutten omtalte han dem bare som familien sin.
---
Det er ingen hemmelighet at Magne var sta.
Han var veldig bestemt på å skulle klare alt selv. Laila og Jorun prøvde å flytte tv-en ned i 1. etasje da han var syk i fjor. Det ville han ikke høre snakk om. Så lenge han klarte å kreke seg opp trappen, så skulle tv-en stå der den alltid hadde stått.
Noen korte perioder med vaskehjelp ga heller ikke mersmak, og heller enn å takke ja til tilbudet om kommunal hjemmehjelp, så sa han opp den vaskehjelpen han hadde, fordi det ikke var nødvendig ….
Til tider har staheten vært litt irriterende for familien, men samtidig har den betydd at han aldri ga opp, uansett hvilken motgang han møtte.

Magne var veldig opptatt av politikk, og holdt seg oppdatert på nyheter. Han hadde treffende analyser av internasjonal politikk helt til det siste. Han var opptatt av klimaspørsmålet, og dypt bekymret for fremtiden.

Magne hadde også en fantastisk humor, og stor glede av musikk og ord, selv om han ikke var den som pratet mest selv.

Vi er mange som kommer til å savne han.

Relaterte nettsider:
https://tidsskriftet.no/profil/magne-folling

Minneord fra jobben:
https://www.bt.no/minneord/i/onQV7K/han-var-kjent-for-aa-kunne-alt

https://www.keyopinionleaders.com/Coronary-Angiography/Magne-Følling-Department-Of-Clinical-Physiology-Unive-82a43ffd0c31f9a615bd833b8bf76099-ys.html

Last Modified 22 Aug 2023Created 16 Dec 2023 using Reunion for Macintosh