Cille Gad (ca 1675-1711), ble trolig født i eller i nærheten av Bergen, var en lærd kvinne med god utdannelse. Hun skal ha behersket både gresk, latin og hebraisk, men ved bybrannen i Bergen i 1702 mistet hun alt hun eide. I 1704 ble hun forelsket i en omreisende hollandsk eller fransk sjømann, Henry Putean, som var 'buttelerer' ombord på det ostindiske skipet, Suchermøllen. Dette møtet resulterte i at Cille ble gravid. Henry viste seg imidlertid å være en svikefull elsker. I stedet for å holde det han hadde lovet henne, nemlig ekteskap, forlot han både Cille og Bergen. Da barnet skulle fødes rømte Cille til mormoren på Tysnes, presteenken Anne Pedersdatter. Der fødte hun et dødfødt barn i dølgsmål i mars 1705, noe som medførte at hun den 3. juni s.å. fikk dødsstraff. Knut Gad søkte helt til kongen i København om at hun måtte benådes, men det var Cille selv som til slutt gjorde en klok henvendelse til professor Otto Sperling i København. Otto Sperling henvendte seg til kongen og ba om nåde for henne, en kvinne som mestret gresk og latin kunne da ikke dømmes til døden. Les Marianne Alvenius artikkel 'Kan mand henrette en kvinde, der kan Græsk og Latin? - Om Otto Sperling og Cille Gad'. Etter fangenskapet flyttet hun så til København sammen med sin far, Knut Gad. I 1708 er hun student ved Universitetet. Hun pleiet trolig omgang med bl a Ludvig Holberg. Hun fikk dessverre ikke så mange år. Cille døde i den store pesten i 1711. Cille var vårt lands første kvinnelige akademiker. Hun er myteomspunnet og har dannet utgangspunkt for et drama av Cecilie Løveid. Elisabeth åsen har et kapittel om henne i sin bok 'Bergenske kvinner' fra 2002. I Bergen har man en plass oppkalt etter henne ved Lille Øvregate, Cille Gads plass. Cille var fadder til Elisabet Christina Marja, datter av stykkløytnant Christopher Clasen og Catrjne Marje Albertsdatter, 4. februar 1697 i KK, Bergen.

Ingen etterslekt.

Ingen vei regnes som ufarbar for dyktighet, og føy til:
Nesten ingen vei er ufarbar for den som utforsker naturens innerste helligdom.
Du ønsker å trenge inn i alle naturens innerste hemmeligheter,
du som har fått begavelse i vuggegave fra dine forfedre,
hvis navn og ry vil leve videre med fedrelandet.
Den hundreøyede har knapt flere øyne enn disse.
Cille Gad (København 1708 til Hr Thomas Jacobsen)


Kilde: http://home.online.no/~harmell/slektsbok.html