Lasse & Anita - Person Sheet
Lasse & Anita - Person Sheet
NameHjalmar Heiberg 
, 6C4R
, 6C4RBirth27 Sep 1837, Oslo, Norge (Norway)
Death25 Sep 1897, Oslo, Norge (Norway)
OccupationLege og professor i patologi
EducationUniversitetet i Oslo
FatherChristen Heiberg (1799-1872)
MotherJohanne Marie W. Alida Heiberg (1803-1869)
Notes for Hjalmar Heiberg
Hjalmar Heiberg (1837–1897) var en norsk professor i patologi (sykdomslære), kjent for sin forskning på betennelser.
Han tok cand.med.-eksamen 1862 og hadde siden 1859 virket ved Rikshospitalet, der han i 1866 ble assistent for professor Emanuel Winge (1827–90), etter selv å ha vært i utlandet 1863-64 og lege på vårsildfisket 1865-66). Sammen oppdaget de sammenhengen mellom betennelse og endokarditt, feil på hjerteklaffen.[5] Nyheten ble først fremlagt den 20. mai 1869 og publisert samme år. Han tok studietur til Würzburg 1869-70 og overtok i mai 1870 etter Winge som professor i patologisk medisin; Winge hadde nemlig blitt professor i indremedisin året før. Heiberg fikk i 1879 oppført Patologibygget. Etter Heibergs død i 1897 ble professoratet i patologi i 1900 overtatt av den unge Francis Harbitz (1867–1950), som i 1930 forsøkte å bekrefte hypotesene som Winge og Heiberg hadde lagt frem i 1869.
Heiberg var også en populærvitenskapelig formidler, som redegjorde for ukens oppdagelser innen bakteriologi i sine lørdagsforedrag. Maleren Erik Werenskiold malte i 1896 portrett av ham der han foreleser for sine studenter med et menneskehjerte i venstre hånd. Dette portrettet tilhører Rikshospitalet i Oslo og ble i 1997 stjålet, funnet igjen i 1998.
Hans far var Christen Heiberg (1799–1872) som også var medisinprofessor 1830–72. Hjalmar Heiberg giftet seg i 1878 med Jeanette Sophie Augusta Dahl (1848–1884) fra Molde. Hun døde i barsel etter å ha født seks barn, deriblant kunstneren Jean Heiberg (1884–1976).
Se slekten Heiberg
Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Hjalmar_Heiberg
Han tok cand.med.-eksamen 1862 og hadde siden 1859 virket ved Rikshospitalet, der han i 1866 ble assistent for professor Emanuel Winge (1827–90), etter selv å ha vært i utlandet 1863-64 og lege på vårsildfisket 1865-66). Sammen oppdaget de sammenhengen mellom betennelse og endokarditt, feil på hjerteklaffen.[5] Nyheten ble først fremlagt den 20. mai 1869 og publisert samme år. Han tok studietur til Würzburg 1869-70 og overtok i mai 1870 etter Winge som professor i patologisk medisin; Winge hadde nemlig blitt professor i indremedisin året før. Heiberg fikk i 1879 oppført Patologibygget. Etter Heibergs død i 1897 ble professoratet i patologi i 1900 overtatt av den unge Francis Harbitz (1867–1950), som i 1930 forsøkte å bekrefte hypotesene som Winge og Heiberg hadde lagt frem i 1869.
Heiberg var også en populærvitenskapelig formidler, som redegjorde for ukens oppdagelser innen bakteriologi i sine lørdagsforedrag. Maleren Erik Werenskiold malte i 1896 portrett av ham der han foreleser for sine studenter med et menneskehjerte i venstre hånd. Dette portrettet tilhører Rikshospitalet i Oslo og ble i 1997 stjålet, funnet igjen i 1998.
Hans far var Christen Heiberg (1799–1872) som også var medisinprofessor 1830–72. Hjalmar Heiberg giftet seg i 1878 med Jeanette Sophie Augusta Dahl (1848–1884) fra Molde. Hun døde i barsel etter å ha født seks barn, deriblant kunstneren Jean Heiberg (1884–1976).
Se slekten Heiberg
Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Hjalmar_Heiberg