Sara Bull døde i 1910, Olea i 1911. Sylvea ble tatt hånd om av forsterforeldre og kom årvisst til Lysøen med dem. Lysøen ble for Sylvea det som minnet om moren. Derfor verner hun om Lysøen som noe mer enn et minnesmerke over en berømt bestefar.

Det var Sylveas ønske at Lysøen en dag skulle bli norsk folkeiendom. I 1971 henvendte Sylea Bull Cartis seg til Fortidsminneforeningens formann, Egil. O. Laastad, og styremedlem Bjørn Kaland om foreningen fant seg i stand til å mottar og forvalte eiendommen ved en donasjon.

Den 21. mai 1974 overdro Sylvea offisielt Lysøen til Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, Bergen og Hordaland avdeling - i nærvær av den kongelige familie og et hundretalls gjester. Det var gårdbruker Knut Eidsvik, selv oppvokst på Lysøen, og tredje generasjons forpakter som foreslo Fortidsminneforeningen som "arving".