1801, Lærer ved latinskolen i Bergen

«Skjegle-Fasting» – mobbeoffer og bokelsker

Læreren, redaktøren og klokkeren Claus Lydersen Fasting var mobbet og utstøtt, men fant trøst i bøkenes verden.
Forfatteren og litteraturkritikeren Claus Fasting d.y. (1746–1791) er en kjent personlighet i bergensk historie. Mindre kjent er navnebroren og fetteren hans Claus Lydersen Fasting (født 1743) som det fortelles om her.

«Blonking med øgene»

Claus L. Fasting vokste opp under temmelig dystre kår. Han var første barn av presten Lyder Fasting og hans kusine og kone Maria Elisabeth von Krogh. Siden fikk han fire søsken som alle døde før de fylte fem år, samt en bror som vokste opp og var sinnslidende.

Fasting selv slet med skjeling og nærsynthet og hadde ansiktsrykninger som ga seg utslag i ukontrollerbar «blonking med øgene». Både inntrykkene fra oppveksten og handikappet var utvilsomt med å forme livet hans og stemple ham som en original.

Hos bokpresten

Fasting forlot Bergen for studier i København i 1761. Her tok han teologiutdanning før han returnerte hjem til Bergen. Fra 1768 ble han ansatt først som huslærer og senere som medhjelper hos stiftsprost Hans Mossin (død 1793).

Hos Mossin ble han sannsynligvis raskt involvert i prestens boklige virksomhet. Mossin skrev nemlig bøker så raskt og ofte at han fikk privilegium til å starte eget trykkeri i 1760.

Det boklige ble også Fastings store interesse i livet. I 1770- og 80-årene utarbeidet Fasting flere auksjonskataloger over boksamlinger. I 1775 var han også sentral i opprettelsen av «det Bergenske Læseselskab».

Utrivelig læreryrke

I 1778 ble Fasting, sannsynligvis med Mossins hjelp, lærer ved Bergens katedralskole. Til å begynne med viste Fasting visstnok stor flid i yrket. Men ifølge stiftsprost Claus Daae, var Fasting «hverken mere eller mindre enn et spetakel, og en karikatur» som lærer.

Fastings nærsynthet og skjeling ga ham dessuten økenavnet «Skjegle-Fasting», og gjorde ham til et lett offer for elevenes og gateguttenes gjøn og apestreker.

For å kompensere for manglende respekt fra elevene, brukte Fasting ofte riset på elevene sine. Men på grunn av sitt dårlige syn traff han oftere skolens bord og benker enn elevene. De unge gjengjeldte Fastings ris ved å lage hånlige vers og karikaturtegninger av ham som ble spredt langt utenfor skolens vegger.

Lærer, redaktør og skribent

I 1788 giftet Fasting seg med sin tremenning, enken Maria Voet (1745–1815). Ekteskapet skal ha vært svært ulykkelig. Kanskje derfor søkte Fasting trøst i flasken, ifølge samtidige skildringer.

I et borgermiljø hvor frokosten kunne bestå av konjakk og madeira, må Fastings alkoholforbruk ha vært tilnærmet eventyrlig for å bli lagt merke til.

Kanskje var også alkoholforbruket oppskrytt, for Fasting var en arbeidshest av de sjeldne: om dagen hadde han en krevende lærergjerning, og om nettene arbeidet han med egne skrivearbeider.

I 1790-årene var Fasting også redaktør for byens avis, Bergens Adressecontoirs Efterretninger. På toppen av det hele arbeidet han med å fullføre bind tre av Christopher Frimanns verk «Samling af Gavebreve for kongeriget Norge», et arbeid han påtok seg under løfte om en klokkerstilling i Domkirken.

Etter mange års iherdig arbeid, utga Fasting i 1793 dessuten Danmark-Norges første nasjonale bibliografi over alle bøker så langt trykket i Danmark-Norge: «Forsøk til en Fortegnelse over de udi Danmark og Norge fra Bogtrykkeriets indførsel til 1789 Aars udgang udkomne Danske skrifter».

Boken var på hele 615 sider og med over 7000 titler, og fikk blandet mottakelse.

Klokker til Domkirken

I 1804 fikk Fasting en ledig klokkerstilling i Domkirken, og sluttet ved Katedralskolen – sannsynligvis til stor glede både for ham selv og elevene.

I et offisielt brev sto det da også at skolen ville «vinde meget» på Fastings forflytning. Men også som klokker fikk Fasting dårlige skussmål. Biskop Nordahl Brun karakteriserte den eldre klokkeren for å neppe ha «menneskelig Forstand».

Fasting bodde det meste av sitt voksne liv i Domkirkegaten. Foruten å være klokker, arbeidet han også som organist frem til sykdom forhindret ham fra dette i 1826. I 1827 døde Fasting etter et langt og strevsomt liv.

Litteratur
Bull, F. Claus Lydersen Fasting. I Norsk biografisk leksikon
Dancke P.: Litteratur: Boken om bøker VII 1945
Erichsen, A. E.: Bergens katedralskoles historie
Fasting, K. Harmoniens historie 1965
Gjerstad, J. Tægnemesterens by.
Lindbæk, A. Aubert: Fra det norske Sekskabs kreds
Bergens historiske forenings skrifter.
Dansk-norsk Personalhistorisk

Skrevet av Bjørn Arvid Bagge, BT 2021-10-16
https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/JxvlVJ/skjegle-...beoffer-og-bokelsker