Jørgen, som var med som student og forsvara København i 1659, seinare fullmekt hjå baron Rosenkrantz, og sist busett på Grindheim i Etne.

Biografi: Sr Jørgen Pedersen var gift, men vi vet ikke med hvem. Om han hadde barn vites ikke. Jørgen Pedersen deponerte fra Bergen skole 9. mai 1656, samtidig med Peder Pedersen Hanning. De var begge med som studenter å forsvare København under svenskenes okkupasjon i 1659. 'Jørgen Pedersøn Strandbar' er i rullene over studentenes regimenter ført under 1. rode av 1. Compagnie. Disse rullene ble satt opp i september 1658. (Holger Rørdam: 'De danske og norske Studenters Deltagelse i Kjøbenhavns Forsvar mod Karl Gustav, Kjøbenhavn 1855, s. 165'). Jørgen Pedersen var fullmektig ved Baroniet i Rosendal, og han representerte Ludvig Rosenkrants i en jordskiftesak i Nordhordland i 1678. Jørgen er omtalt i Etne-soga II under Grindheim. Det følgende er hentet fra Etne-soga II og fra Tingbøkene for Sunnhordland for 1702 og 1704. Jørgen Pedersen skal ifølge Etne-soga være født i 1635. Dette årstallet stemmer om man tar utgangspunkt i Manntallet for 1701, der han oppgis å være 66 år. Det er likevel mulig at han var født noe tidligere, kanskje nærmere 1630. Jørgen Pedersen kom til Etne i 1693, etter å ha vært forvalter ved Baroniet i Rosendal. I 1701-tellingen står det: ““Har tilforn verit forvaldter på Baroniet i Rosental og nu sielv eier, dog ej av middel.“ Han kom trolig til Etne fordi det var noen ledige bruk på Grindheim etter farsotten som hadde herjet bygden fra 1690-1695. Det var da heller ikke lite jord han sikret seg. Han har trolig hatt hånd om bruksnumrene 4-5, 8-12 og 17-18, med en landskyld på 3 løp smør og 1 ½ tønne korn. Han bodde trolig på bruk 4. På Tinget i Etne i 1702 var der oppe flere saker der Jørgen Pedersen enten var saksøker eller saksøkt.

På sommertinger 8. juli 1702 saksøkte Jørgen Pedersen på Grindheim Mats Berge og hans kone, Helge Anbjørnsdatter, for at hunden på Berge hadde tatt livet av sauene hans og for at Helge Anbjørnsdatter hadde melket geitene hans. Han hadde stevnet Jon Ramsvik for å ha tatt drengen, Tor Anbjørnsen, fra han. Saken var at Mats Berge måtte ut i Kongens tjeneste, og Helge Anbjørnsdatter ble alene på Berge, noe som medførte at hun hadde større behov for en dreng enn Jørgen Pedersen på Grindheim. Det hører med til historien at da Mats Berge kom hjem fra tjeneste kom drengen tilbake til Grindheim. Jørgen Pedersen tapte da også saken på alle punkter. Jon Ramsvik stevnet Jørgen Pedersen for gjeld da han ikke hadde gjort opp for en tønne Nordlandssild han hadde fått låne tre år tidligere, og han sto nå dessuten til rest med tre års kirketiende og kuleie til Grindheim kirke , som Jon Ramsvik hadde vært verge for. For Nordlandssilden ble han dømt til å betale Jon Ramsvik 1 ort og 8 shilling innen 15 dager. For gjelden til Grindheim kirke ble han dømt til å betale tilsammen 3 riksdaler, 8 mark og 8 shilling innen 15 dager.

30. oktober 1702 ble det avholdt høstting i Etne. Klokkeren, Tomas Beyer, klaget over at Jørgen Pedersen ikke betalte klokkerspannet sitt, mens Jørgen mente at det burde han slippe siden klokkeren hadde bodd hos han på Grindheim den første tiden han var i Etne. Også saken fra sommertinget om at Helge Anbjørnsdatter på Berge hadde melket Jørgen Pedersens geiter kom opp igjen på høsttinget. Nå var det imidlertid Mats Berge som anklaget Jørgen Pedersen for urettmessig å ha saksøkt hans kone, Helge Anbjørnsdatter, for dette. Jørgen Pedersen møtte imidlertid ikke opp på tinget. Jørgen Pedersen ble pålagt å møte på neste ting i Etne. I 1704 var Jørgen Pedersens gjeld blitt så stor at det etterhvert måtte til tvagsinndriving. Dette kan vi lese om i Tingbok for Sunnhordland for 1704. Men før det kom så langt så var det andre saker som kom opp på vårtinget 26. januar 1704; en kvern han ikke hadde betalt for og som han skyldte 2 riksdaler for til Mats Pedersen Bang, en sak som man kan se tas opp på tingene tid om annen. Så kom det opp en sak i Oppdal på vårtinget der 4. februar 1704 om et skjøte på gården Middalen, der motpartene var Jan Torkelsen Bolstad og Jon Middalen. Jon Middalen hadde tydelig kjøpt Middalen av Jørgen Pedersen da han flyttet til Etne, mens Jørgen nå ville ha Middalen tilbake. Denne saken tas opp på tingene i Oppdal tid om annen. På sommertinget i Etne 18. august 1704 kom så saken mellom fogden og Jørgen Pedersen opp: Lensmann Sakarias Silde og noen takstmenn dro til Grindheim for å taksere løsøret. Men snart begynte de å krangle, og da de ville ned i fehagen kom Jørgen Pedersens 'kvinne' med en ladet børse som hun ga til Jørgen. Da lensmannen spurte hva de skulle med børsen, svarte Jørgens 'kvinne' at den som rørte buskapen skulle få seg en kule for pannen. Lensmannen og takstmennene likte ikke å stå der å taksere mens Jørgen sto bak dem med en ladet børse. Lars Fjøsne prøvde derfor å ta børsen fra Jørgen, men Jørgen holdt så fast at det klarte han ikke. Det utviklet seg etterhvert til et fryktelig basketak, men til slutt klarte takstmennene å ta børsen fra Jørgen uten at den gikk av. For dette måtte Jørgen og konen bøte med 20 lodd sølv, og det innen 15 dager. Det ble også avsagt andre dommer vedrørende Jørgen Pedersen på dette tinget; dømt til å betale klokker Tomas Beyer 1 riksdaler og 4 mark etter et forlik, da han egentlig skulle betalt 5 riksdaler og 1 mark, etter hele 10 års forsømmelse. Senere samme år kom saken om Middalen opp igjen på tinget i Oppdal. Jon Middalen mener at han har hevd på å bruke Middalen videre etter 11 år og at han faktisk har kjøpt den av Jørgen Pedersen i sin tid. Her opptrer også Peder Rasmussen og Jan Bolstad igjen. Saken utsettes, og hva som videre skjer er ikke godt å si. For innen et års tid er Jørgen Pedersen og konen forduftet, - trolig reist til København via Bergen. På høsttinget i Oppdal 4. desember 1704 møtte Jørgen Pedersen likevel opp i egen person. Les hele saken i Tingboken for Sunnhordland 1704:1704: 89b.

Kilde: http://home.online.no/~harmell/slektsbok.html