Lasse & Anita - Person Sheet
Lasse & Anita - Person Sheet
NamePetter Dass 
, 4C8R
, 4C8RBirth1646, Nord-Herøy, Helgeland
Death17 Aug 1707
BurialGravlagt under korpartiet i Alstahaug kirke
OccupationPrest i Nesna og Alstahaug. Predikant, dikter og salmedikter
Alias/AKAPetrus Petri Dassius
FatherPeter Don Dass (ca1600-1653)
MotherMaren Petersdatter Falch (1629-1709)
Spouses
Birthca 1650, Vefsen
Death1733, Alstahaug
FatherAnders Sørensen 'Bjørn' (1612-1654)
MotherElisabeth Lauritzdatter
Marriage1672
ChildrenLaurits (Died as Child) (1674-1688)
Anders Pettersen (1675-1736)
Notes for Petter Dass
Petter Pettersøn (Don Dass), som var av skotsk avstamning, var handelsmann på Helgeland. Moren, Maren Falch, var datter av fogden på Helgeland.
Viktige år:
1647- Petter Dass blir født på Nord-Herøy som den eldste av fem barn.
1653- Faren til Petter dør, og seksåringen blir sendt til morens søster, Anna, som er gift med presten i Nærøy. Moren drar nordover til Hadsel hvor hun etter hvert gifter seg på nytt.
1660- Petter drar til Bergen og begynner på latinskolen. Han bor hos sin fars søster og hennes mann. Han har trolig gode og lærerike år i Bergen, og "debuterte" også som forfatter med Veneris Trompete, et kjærlighetsdikt desidert til en ung dame.
1665- Petter avslutter skolegangen i Bergen.
1666- Petter reiser til København og begynner på universitetet. Som student fikk Petter Dass mange impulser fra byens litterære, religiøse og intellektuelle liv.
1669- Petter kommer tilbake til Helgeland. Får jobb som huslærer hos presten Jacob Wirthmand i Vefsn.
73. Petter forlover seg med den tre år yngre Margrethe. Han får sin Bispeeksamen, og blir ordinert til prest og utnevnt til huskapellan hos presten Henrik Dinclow i Nesna. Petter må reise til København for å få tilgivelse hos kongen fordi han har gjort Margrethe gravid uten at de er gift. Petter får en gutt og han og Margrethe gifter seg. Petter får tilgivelse av kongen.
75. Petter får to sønner til: Lars og Anders.
1681- Res. Kap Dinclow dør.
1683- Petter utnevnes til res.kap. i Nesna. Den Norske Dalevise blir utgitt første gang. Dette er det eneste han får utgitt mens han lever.
1688- Sønnen Lars dør, enten i Bergen eller på vei hjem fra Bergen.
1689- Presten på Alstadhaug, Peder Meyer, dør, og Petter utnevnes til sogneprest 18 mai samme år.
1698- Petter prøver å få utgitt katekismesangene. Et år senere prøver han å få utgitt Norlands Trompet, som er kjent og kjær for mange i Nord Norge.
1700- Er Petter plaget av dårlig helse. Etter et beinbrudd søker han om å få sønnen Anders som sin huskapellan.
1703- Petter skriver en av sine mest kjente viser: Brudlops dikt, bedre kjent som Fiskevise. Året etter døde hans bror Benjamin, og for 2. gang prøver Petter å få utgitt Nordlands Trompet.
1707- Petter Dass dør, og blir gravlagt under korpartiet i Alstahaug kirke. Flere andre i slekta lå også i dette gravkammeret, som blant annet Petters kone Margrethe og sønnen Anders.
1739. Flere av Petters verk blir utgitt. Aandelig Tidsfordriv eller Bibelsk Visebog, katekismesangene, Evangeliesangene, Trende Bibelske Bøger. I 1739 blir endelig Nordlands Trompet utgitt. En utgave i Bergen og en i København.
1856- Gjenoppdager Johan Sebastian Welhaven den noe glemte Petter Dass i en artikkel i Nordisk Universitetstidsskrift.
1908- Petter Dass sitt monument avdukes på Alstahaug.
1947- Er det 300 årsfeiring på Alstahaug for Petters fødsel. 36 år senere blir det arrangert Petter Dass-dager på Alstahaug for første gang og det blir holdt hvert år.
1984- Setter Hålogaland Teater i Tromsø opp Lars Bergs stykke Petter Dass.
1997- Er det 350 år siden Petter ble født, og det blir holdt en storstilt feiring under Petter Dass-dagene på Alstahaug. Jubileet markeres også med en rekke arrangementer rundt om: Petter Dass-dager, utstillinger, foredrag, konserter, gudstjenester, teaterforestillinger og bokutgivelser.
“Herre gud ditt dyre navn og ære
over verden høyt i akt skal være,
og alle sjele de trette trele.
alt som har mæle ,
de skal fortelle din ære.”
-----
PETTER DASS 1647-1707.
Petter Dass ble født i Nord-Herøy på Helgeland i 1647 som den eldste av fem barn.
Hans far, Petter Pettersøn (Don Dass), som var av skotsk avstamning, var handelsmann på Helgeland. Moren, Maren Falch, var datter av fogden på Helgeland.
Bare 6-7 år gammel døde hans far, og Petter ble satt i huset til morens søster som var gift med sognepresten til Nærøy i Namdalen. Her tilbragte Petter sine barneår.
I 1660 ble han elev ved Bergen Katedralskole, og bodde hos farens søster. Dette var gode år, han ble dimittert til Universitetet i København i 1665 og immatrikulert i 1666.
Studietiden i København var preget av fattigdom og ensomhet. Efter 2-3 år med teologiske studier, reiste han hjem til Helgeland og ble huslærer hos res.kap Jacob Wirthmand i Vefsn.
En stilling som ikke innbragte ham mange penger.
Men han ble forlovet med Wirthmands stedatter Margrethe Andersdatter, og i 1671 søkte han kongen om bli huskapellan hos kapellanen i nabosognet Nesna.
Utnevnelsen tok tid, og saken ble ekstra forsinket fordi han kom sin forlovede for nær.
Først ved kongebrev av 17/9-1673 fikk han tilgivelse for sin forseelse. Han ble da presteviet og kunne gifte seg med sin Margrethe.
Prestestillingen ga lite økonomisk utkomme, det fulgte bare "Brød foruden Smør" som han selv uttrykte det. Han måtte slite "som en anden Bonde" for å kunne overleve.
Da stesvigerfaren, Hr. Wirthmand døde, hadde han trodd han skulle bli hans eftermann, men ble forbigått. En skuffelse som ble beskrevet i et dikt om "Mammons Regimente og Plutonis Herredømme". Han skal også ha uttrykt at ingen av hans sønner skulle få bli prester, det ble et liv i fattigdom.
I 1681 ble han utnevnt til residerende kapellan i Nesna, og det økonomiske trykket lettet noe.
Endelig, i 1689, fikk han sitt efterlengtede prestekall, Alstadhaug, og dette beholdt han til sin død i 1707. Han ble da efterfulgt av sin sønn - som altså ble prest!
Alstadhaug prestekall var et av landets største og rikeste kall og det fulgte både penger og makt med stillingen som sogneprest. Men også farefulle embedsreiser "ude i aabenbar Haff". Petter Dass ble nu også fiskehandler. Det sier noe om inntektene han hadde i Alstadhaug at da hans jekt forliste og han tapte det meste av sine penger, hadde han tjent dem inn igjen på få år.
I Alstadhaug, ja i hele Helgeland fogderi, var han en stor velgjører og støtte for bøndene.
Vi vet ikke når Petter Dass begynte å skrive dikt, men de eldste bevarte dikt fra hans hånd stammer visstnok fra 1670-årene. Han begynte trolig som leilighetsdikter til begravelser og brylluper. Det meste av denne diktningen er gått tapt.
Det som kjennetegner hans dikt, og gjorde dem så uhyre populære, var både den rytmiske og versifikatoriske ferdigheten og originaliteten i hans diktning. Han hadde glede av drastiske uttrykk, og diktene gjenspeilte hans sunde og robuste natur.
Den religiøse diktningen har Dass selv ordnet i fire samlinger:
Aandelig Tidsfordriv eller Bibelsk Visebog inneholder dikt over forskjellige motiver fra Bibelen.
Trende Bibelske Bøger, nemlig Ruth, Esther og Judith er omdiktininger på rim av disse tre bøkene.
Evangelie-Sange, den mest omfangsrike av disse samlingene, inneholder en sangbar tekst til hver søndag i hele kirkeåret.
Katechismus-Sange, (Dr. Morten Luthers lille Katekismus, forfattet i bekvemme Sange under føielige Melodier) , som ble mest populær, er hele Luthers katekismus på vers.
Denne fikk en velvillig påtegning av biskop Peder Krog.
Den religiøse diktningen har et sterkt didaktisk preg. Den er skrevet med tanke på at den skal læres utenat og synges av allmuen. Diktene er et vidnesbyrd om Dass' ortodokse teologi, en kjernesunn Gudstro blottet for pietismens selvsentrerthet. Hans ortodokse tro kommer blant annet tydelig frem i nadverdsalmen "O Jesus for din alterfot vi kommer her at knele" hvor vi kan lese: "Vil en Calvin staae der imot, Min Troe staaer derfor lige god. Jeg skiøtter ei hans Grille".
Den religiøse diktningen vant utbredelse over hele landet og er trykket opp i en rekke utgaver og eksemplarer. Mange er diktet på tidens moderne melodier, eller de har virket som impuls til ny melodidannelse. Slik har vi med Petter Dass' sanger fått en rik skatt av religiøse folketoner.
Catharinus Elling har registrert i alt 237 folketoner til sanger av Petter Dass.
Den folkelige diktningen er ikke mindre populær og frodig enn den religiøse.
"Nordske Dale-Viise" er det eneste som ble trykket i hans levetid. Det er en forgjenger til "Nordlands Trompet". Den kom ut i København i 1683, men er senere tapt. Den var trolig skrevet noen år tidligere.
Nordlands Trompet er vel hans ypperste diktverk. Det ble først trykket i 1739.
Her forenes natursans og bondelivsskildringer, iaktagelser fra dyrelivet og moralsk-religiøse utlegninger med virkelighetssans og humør. Også her, som i den religiøse diktningen, kommer hans trygge kristentro og harmoniske religiøsitet til orde på hver side.
Ikke minst på grunn av den majestetiske hilsenen til "Nordlands bebyggende Mænd" gikk diktet rett inn hos den nordlandske kvinne og mann.
Bjørnstjerne Bjørnson anbefalte i 1869 enhver Nordlandsreisende å lese Nordlands Trompet, et råd som er like aktuelt i dag.
Som sagt opplevde ikke Petter Dass å få sine mange diktverk trykket mens han levet. Først i 1711 ble Aandelig Tidsfordriv utgitt i København av Christiania-bokhandleren Fredrik Jacobsen Bruun. Senere er hans verk trykket opp igjen og igjen, noe de mange utgavene av Nordlands Trompet som vi viser i denne utstillingen viser.
Petter Dass døde i 1707 efter flere år med plagsomme nyrelidelser.
Som bevis på den store kjærlighet og respekt han nød på hele Helgeland, kan vi nevne at det i 150 år efter hans død ble sydd på et lite sort tøystykke på råseilet til nordlandsjektene.
Relaterte linker:
https://www.geni.com/people/Petter-Dass/349753054790012626
http://www.petterdass.no/
http://snl.no/Petter_Dass
http://snl.no/.nbl_biografi/Petter_Dass/utdypning
http://www.bokselskap.no/forfattere/dass
http://no.wikipedia.org/wiki/Petter_Dass
http://www.drevja.com/petter_dass.htm
http://home.online.no/~fndbred/petter.htm
http://www.dagbladet.no/kultur/2000/04/16/201423.html
http://www.helgelandmuseum.no/ip/pages/avdelinger/alstahaug/om-petter-dass.php
http://www.luroy.folkebibl.no/artikkel_30_lokalhist.htm
Viktige år:
1647- Petter Dass blir født på Nord-Herøy som den eldste av fem barn.
1653- Faren til Petter dør, og seksåringen blir sendt til morens søster, Anna, som er gift med presten i Nærøy. Moren drar nordover til Hadsel hvor hun etter hvert gifter seg på nytt.
1660- Petter drar til Bergen og begynner på latinskolen. Han bor hos sin fars søster og hennes mann. Han har trolig gode og lærerike år i Bergen, og "debuterte" også som forfatter med Veneris Trompete, et kjærlighetsdikt desidert til en ung dame.
1665- Petter avslutter skolegangen i Bergen.
1666- Petter reiser til København og begynner på universitetet. Som student fikk Petter Dass mange impulser fra byens litterære, religiøse og intellektuelle liv.
1669- Petter kommer tilbake til Helgeland. Får jobb som huslærer hos presten Jacob Wirthmand i Vefsn.
73. Petter forlover seg med den tre år yngre Margrethe. Han får sin Bispeeksamen, og blir ordinert til prest og utnevnt til huskapellan hos presten Henrik Dinclow i Nesna. Petter må reise til København for å få tilgivelse hos kongen fordi han har gjort Margrethe gravid uten at de er gift. Petter får en gutt og han og Margrethe gifter seg. Petter får tilgivelse av kongen.
75. Petter får to sønner til: Lars og Anders.
1681- Res. Kap Dinclow dør.
1683- Petter utnevnes til res.kap. i Nesna. Den Norske Dalevise blir utgitt første gang. Dette er det eneste han får utgitt mens han lever.
1688- Sønnen Lars dør, enten i Bergen eller på vei hjem fra Bergen.
1689- Presten på Alstadhaug, Peder Meyer, dør, og Petter utnevnes til sogneprest 18 mai samme år.
1698- Petter prøver å få utgitt katekismesangene. Et år senere prøver han å få utgitt Norlands Trompet, som er kjent og kjær for mange i Nord Norge.
1700- Er Petter plaget av dårlig helse. Etter et beinbrudd søker han om å få sønnen Anders som sin huskapellan.
1703- Petter skriver en av sine mest kjente viser: Brudlops dikt, bedre kjent som Fiskevise. Året etter døde hans bror Benjamin, og for 2. gang prøver Petter å få utgitt Nordlands Trompet.
1707- Petter Dass dør, og blir gravlagt under korpartiet i Alstahaug kirke. Flere andre i slekta lå også i dette gravkammeret, som blant annet Petters kone Margrethe og sønnen Anders.
1739. Flere av Petters verk blir utgitt. Aandelig Tidsfordriv eller Bibelsk Visebog, katekismesangene, Evangeliesangene, Trende Bibelske Bøger. I 1739 blir endelig Nordlands Trompet utgitt. En utgave i Bergen og en i København.
1856- Gjenoppdager Johan Sebastian Welhaven den noe glemte Petter Dass i en artikkel i Nordisk Universitetstidsskrift.
1908- Petter Dass sitt monument avdukes på Alstahaug.
1947- Er det 300 årsfeiring på Alstahaug for Petters fødsel. 36 år senere blir det arrangert Petter Dass-dager på Alstahaug for første gang og det blir holdt hvert år.
1984- Setter Hålogaland Teater i Tromsø opp Lars Bergs stykke Petter Dass.
1997- Er det 350 år siden Petter ble født, og det blir holdt en storstilt feiring under Petter Dass-dagene på Alstahaug. Jubileet markeres også med en rekke arrangementer rundt om: Petter Dass-dager, utstillinger, foredrag, konserter, gudstjenester, teaterforestillinger og bokutgivelser.
“Herre gud ditt dyre navn og ære
over verden høyt i akt skal være,
og alle sjele de trette trele.
alt som har mæle ,
de skal fortelle din ære.”
-----
PETTER DASS 1647-1707.
Petter Dass ble født i Nord-Herøy på Helgeland i 1647 som den eldste av fem barn.
Hans far, Petter Pettersøn (Don Dass), som var av skotsk avstamning, var handelsmann på Helgeland. Moren, Maren Falch, var datter av fogden på Helgeland.
Bare 6-7 år gammel døde hans far, og Petter ble satt i huset til morens søster som var gift med sognepresten til Nærøy i Namdalen. Her tilbragte Petter sine barneår.
I 1660 ble han elev ved Bergen Katedralskole, og bodde hos farens søster. Dette var gode år, han ble dimittert til Universitetet i København i 1665 og immatrikulert i 1666.
Studietiden i København var preget av fattigdom og ensomhet. Efter 2-3 år med teologiske studier, reiste han hjem til Helgeland og ble huslærer hos res.kap Jacob Wirthmand i Vefsn.
En stilling som ikke innbragte ham mange penger.
Men han ble forlovet med Wirthmands stedatter Margrethe Andersdatter, og i 1671 søkte han kongen om bli huskapellan hos kapellanen i nabosognet Nesna.
Utnevnelsen tok tid, og saken ble ekstra forsinket fordi han kom sin forlovede for nær.
Først ved kongebrev av 17/9-1673 fikk han tilgivelse for sin forseelse. Han ble da presteviet og kunne gifte seg med sin Margrethe.
Prestestillingen ga lite økonomisk utkomme, det fulgte bare "Brød foruden Smør" som han selv uttrykte det. Han måtte slite "som en anden Bonde" for å kunne overleve.
Da stesvigerfaren, Hr. Wirthmand døde, hadde han trodd han skulle bli hans eftermann, men ble forbigått. En skuffelse som ble beskrevet i et dikt om "Mammons Regimente og Plutonis Herredømme". Han skal også ha uttrykt at ingen av hans sønner skulle få bli prester, det ble et liv i fattigdom.
I 1681 ble han utnevnt til residerende kapellan i Nesna, og det økonomiske trykket lettet noe.
Endelig, i 1689, fikk han sitt efterlengtede prestekall, Alstadhaug, og dette beholdt han til sin død i 1707. Han ble da efterfulgt av sin sønn - som altså ble prest!
Alstadhaug prestekall var et av landets største og rikeste kall og det fulgte både penger og makt med stillingen som sogneprest. Men også farefulle embedsreiser "ude i aabenbar Haff". Petter Dass ble nu også fiskehandler. Det sier noe om inntektene han hadde i Alstadhaug at da hans jekt forliste og han tapte det meste av sine penger, hadde han tjent dem inn igjen på få år.
I Alstadhaug, ja i hele Helgeland fogderi, var han en stor velgjører og støtte for bøndene.
Vi vet ikke når Petter Dass begynte å skrive dikt, men de eldste bevarte dikt fra hans hånd stammer visstnok fra 1670-årene. Han begynte trolig som leilighetsdikter til begravelser og brylluper. Det meste av denne diktningen er gått tapt.
Det som kjennetegner hans dikt, og gjorde dem så uhyre populære, var både den rytmiske og versifikatoriske ferdigheten og originaliteten i hans diktning. Han hadde glede av drastiske uttrykk, og diktene gjenspeilte hans sunde og robuste natur.
Den religiøse diktningen har Dass selv ordnet i fire samlinger:
Aandelig Tidsfordriv eller Bibelsk Visebog inneholder dikt over forskjellige motiver fra Bibelen.
Trende Bibelske Bøger, nemlig Ruth, Esther og Judith er omdiktininger på rim av disse tre bøkene.
Evangelie-Sange, den mest omfangsrike av disse samlingene, inneholder en sangbar tekst til hver søndag i hele kirkeåret.
Katechismus-Sange, (Dr. Morten Luthers lille Katekismus, forfattet i bekvemme Sange under føielige Melodier) , som ble mest populær, er hele Luthers katekismus på vers.
Denne fikk en velvillig påtegning av biskop Peder Krog.
Den religiøse diktningen har et sterkt didaktisk preg. Den er skrevet med tanke på at den skal læres utenat og synges av allmuen. Diktene er et vidnesbyrd om Dass' ortodokse teologi, en kjernesunn Gudstro blottet for pietismens selvsentrerthet. Hans ortodokse tro kommer blant annet tydelig frem i nadverdsalmen "O Jesus for din alterfot vi kommer her at knele" hvor vi kan lese: "Vil en Calvin staae der imot, Min Troe staaer derfor lige god. Jeg skiøtter ei hans Grille".
Den religiøse diktningen vant utbredelse over hele landet og er trykket opp i en rekke utgaver og eksemplarer. Mange er diktet på tidens moderne melodier, eller de har virket som impuls til ny melodidannelse. Slik har vi med Petter Dass' sanger fått en rik skatt av religiøse folketoner.
Catharinus Elling har registrert i alt 237 folketoner til sanger av Petter Dass.
Den folkelige diktningen er ikke mindre populær og frodig enn den religiøse.
"Nordske Dale-Viise" er det eneste som ble trykket i hans levetid. Det er en forgjenger til "Nordlands Trompet". Den kom ut i København i 1683, men er senere tapt. Den var trolig skrevet noen år tidligere.
Nordlands Trompet er vel hans ypperste diktverk. Det ble først trykket i 1739.
Her forenes natursans og bondelivsskildringer, iaktagelser fra dyrelivet og moralsk-religiøse utlegninger med virkelighetssans og humør. Også her, som i den religiøse diktningen, kommer hans trygge kristentro og harmoniske religiøsitet til orde på hver side.
Ikke minst på grunn av den majestetiske hilsenen til "Nordlands bebyggende Mænd" gikk diktet rett inn hos den nordlandske kvinne og mann.
Bjørnstjerne Bjørnson anbefalte i 1869 enhver Nordlandsreisende å lese Nordlands Trompet, et råd som er like aktuelt i dag.
Som sagt opplevde ikke Petter Dass å få sine mange diktverk trykket mens han levet. Først i 1711 ble Aandelig Tidsfordriv utgitt i København av Christiania-bokhandleren Fredrik Jacobsen Bruun. Senere er hans verk trykket opp igjen og igjen, noe de mange utgavene av Nordlands Trompet som vi viser i denne utstillingen viser.
Petter Dass døde i 1707 efter flere år med plagsomme nyrelidelser.
Som bevis på den store kjærlighet og respekt han nød på hele Helgeland, kan vi nevne at det i 150 år efter hans død ble sydd på et lite sort tøystykke på råseilet til nordlandsjektene.
Relaterte linker:
https://www.geni.com/people/Petter-Dass/349753054790012626
http://www.petterdass.no/
http://snl.no/Petter_Dass
http://snl.no/.nbl_biografi/Petter_Dass/utdypning
http://www.bokselskap.no/forfattere/dass
http://no.wikipedia.org/wiki/Petter_Dass
http://www.drevja.com/petter_dass.htm
http://home.online.no/~fndbred/petter.htm
http://www.dagbladet.no/kultur/2000/04/16/201423.html
http://www.helgelandmuseum.no/ip/pages/avdelinger/alstahaug/om-petter-dass.php
http://www.luroy.folkebibl.no/artikkel_30_lokalhist.htm