Sogneprest i Skånevik 1591-1639.

“Han ble prest i Ourø på Sjælland i Danmark i 1584, men kom i strid med den mektig, lokale adelsmannen Oluf Bilde. Han ble fradømt presteembetet for en bagatellmessig feil under en barnedåp, og han forlot Danmark for aldri å vende tilbake. Han fikk nytt kall i Skånevik i 1591, et kall som han, hans sønn og sønnesønn skulle komme til å ha i 125 år. Anders Jonsen var prest i Skånevik i 48 år. Fra 1610 var han prost over Sunnhordland prosti. Han var 42 år gammel da han giftet seg i 1601 etter "Sine Slechtinges oc gode Wenners Raad, Bevilling oc Samtøche". Fire år senere gav han en såkalt "dona misericorde" til Prestegården, dvs en personlig gave som skulle styrke embetsgården. Den omfattet en okse, to kyr, en gris, en 20 år gammel hest, seks tønner havre og et kornkar. Men selv satt han helst tungt i det, i alle fall på sine gamle dager, om man skal tro på et brev som sønnen Jon skrev til kansleren Christian Friis i 1630. Jon ber i brevet om at hvert kirkesogn må gi faren en tønne korn "i tilknyttning til min fattige gamle faders underdanigste supplikasjon og hans ringe condition". Av likprekenen som ble holdt over hans kone Margrete, går det fram at de hadde 16 barn sammen, 9 gutter og 7 jenter, Ved morens død var 6 av sønnene og alle døtrene døde. Man kjenner navnet til 5 av barna. Sønnene tok navnet Schonevig etter farens kall.”