Fridtjof Nansen vart født i Kristiania - eller Oslo - den 10. oktober 1861. Han vaks opp på garden Store Frøen som ligg omtrent deer Frognerparken ligg no. Far hans, Baldur Fridtjof Nansen, var advokat, og mor hans heitte Adelaide og var husmor.

Fridtjof og broren hans, Alexander, var veldig aktive. Dei lekte cowboy og indianer i skogen, gjekk på ski og skøyter og fiska. Dei likte friluftsliv og viss dei fekk lov å vera med noken til Nordmarka vart det stor jubel. Etterkvart som dei vart eldre byrja dei å gå på jakt eller tur åleine. Bortsett for den sterke interessa for friluftsliv var oppveksten til Fridtjof ganske normal.

Lørdag 7. september 1889 gifta Nansen seg med sangerinna Eva Sars. Dei fekk ein unge rett etter nyttår 1893, som dei kalla Liv. Dette vart ei stor trøst for Eva når Nansen var ute med "Fram".

http://www.fni.no/christ.htm

----
Den ukuelige Fridtjof Nansen
"Til henne som døpte skuten og satt modig tilbake" . Slik lyder dedikasjonen i boken "Fram over Polhavet".

av PAUL EINAR VATNE
http://www.aftenposten.no/fakta/tusenarsskiftet/article566815.ece

POLARFORSKEN Fridtjof Nansen (1861-1930) Født i Oslo
I 1888 gjennomførte han sin første ekspedisjon, på ski over Grønland.
Fem år senere kom Fram-ferden, en ekspedisjon som ble det store gjennombruddet for moderne polarforskning. Etter denne ekspedisjonen ble Nansen professor ved Universitetet i Oslo, og han ble en foregangsmann innen oseanografien.

Nansens posisjon internasjonalt gjorde at han klarte å tale Norges sak ved unionsoppløsningen fra Sverige, og han medvirket også ved forhandlingene med prins Carl om å bli konge i Norge.
Fra 1920 var han Norges representant i Folkeforbundet. Under hungersnøden i Sovjet-Russland i 1921 ble Nansen høykommisær for internasjonale hjelpeorganisasjoner. Han fikk Nobels fredspris i 1922.

Det var til sin kone Eva den store polfarer Fridtjof Nansen tilegnet sin berømte bok, utgitt høsten 1987, om den tre år lange ferden som skaffet ham verdensberømmelse. Onsdag avdukes en statue av ham i Vardø, på 100 års dagen for "Fram"s avreise til Polhavet.

Mange holder Fridtjof Nansen for å være en av de største menn som Norge har fostret - dristig polfarer, banebrytende vitenskapsmann, respektert statsmann og en sann hjelper av millioner av ulykkelige flyktninger etter første verdenskrig. Han fremsto som mannen som alene klarte å snu stemningen i Storbritannia til Norges fordel i 1905. I 1922 ble han tildelt Nobels fredspris, sjelden har vel en tildeling vunnet sterkere bifall over hele verden. Den danske forlagsbokhandler Chr. Erichsen fordoblet prisen, og alle pengene gikk til internasjonalt hjelpearbeid.

Ved Fridtjof Nansens død i 1930 skrev Folkeforbundets generalsekretær, Sir Eric Drummond: "Det enestående ved Nansen var kombinasjonen av ukuelig mot, uutslukkelig sympati og praktisk idealisme. En forkjemper som aldri ga etter og således aldri led nederlag. En idealist som aldri erkjente at en sak slo feil, hvorfor han da heller aldri bukket under" . Noe å slekte på Nansens slekt kan føres tilbake til den danske kjøpmann Evert Nansen, død 1613. Sønnen Hans mønstret på sin farbrors skute i Flensburg året etter, bare 16 år gammel. Skuten kom helt opp til Kvitsjøen, der den frøs fast. Gutten benyttet tiden til å lære seg russisk. Da onkelen om sommeren reiste sydover, fulgte Hans Nansen ikke med - han reiste alene gjennom Russland og kom tilbake til København. 21 år gammel ble han av kong Christian IV satt til å lede en ekspedisjon til de pelsrike områdene ved Petsjora, og i 18 somre reiste han for Det Islandske Compagni og kjøpte skinn. Han steg hurtig i anseelse og ble borgermester i København - han ledet byens forsvar under beleiringen i 1658.

Både på fars- og morssiden var det arvelige forutsetninger for Fridtjof Nansens karakterdannelse - uforferdetheten og uavhengigheten, men også hans viljestyrke, pålitelighet og ubestikkelighet. Disse egenskapene ble styrket i barndomshjemmet, faren var overrettsakfører Baldur Nansen - en mann som nøt ubegrenset tillit. Han kunne være streng, men han oppmuntret sønnen. Moren var dyktig, viljesterk og med sunn praktisk sans. Hennes pikenavn var Adelaide Johanne Isidore Wedel Jarlsberg.

Helt fra ungdomsårene var Fridtjof Nansen kjent for å være en stor skjørtejeger, og sansen for vakre kvinner avtok ikke med årene etter at han ble verdensberømt. Høyreist og atletisk med et blikk som damene ikke kunne motstå. 23 år gammel forlovet han seg første gang, men det var først i 1888 - like før han satte av sted på ski over Grønland - at han traff sin store kjærlighet i livet. Hun het Eva Helene Sars. Nansens store kjærlighet I sin biografi over vår store landsmann (Fridtjof Nansen - mannen og myten) skriver Øystein Sørensen et eget kapitel om Fridtjof og Eva. Hun var tre år eldre enn ham - liten av vekst, mørkt hår, store øyne og et pent, rundt ansikt. På den tiden hun traff Fridtjof Nansen var hun i ferd med å skaffe seg et navn som sangerinne - hun debuterte som romansesangerinne ved en Erika Nissenkonsert to år i forveien. Hennes sangaftener, særlig i 1890årene, ble regnet som begivenheter i Kristianias konsertliv. Også utenlands vakte hun oppmerksomhet.

Eva Sars kom fra en av hovedstadens fineste familier. Hennes far het Michael Sars og var professor i zoologi, hennes to eldre brødre var begge professorer - Ossian zoolog som faren, Ernst uten sammenligning landets mest kjente og kontroversielle historiker. Søsteren Mally var gift med komponisten Thorvald Lammers.

Moren het Maren Katharine, født Welhaven - søster av poeten Johan Sebastian Welhaven. Da mannen døde, ledet Maren Sars familien med fast hånd. Hun var en svært myndig dame.

Fridtjof Nansen og Eva Sars giftet seg høsten 1889. Året etter flyttet de inn i nytt hus på Lysaker, og etter forslag fra Bjørnstjerne Bjørnson fikk det navnet Godthåb.

Sammen med sin kone dyrket Nansen friluftslivet. De gikk lange skiturer, men selv om han var glødende forelsket i sin kone var forholdet ikke bare enkelt.

Eva Nansen døpte "Fram" den 26. oktober 1892. Da var hun syv måneder på vei med datteren Liv. Forberedelsene til ekspedisjonen over Polhavet gikk henne på nervene, mannen var alltid opptatt - eller han satt for seg selv og grublet.

Sangerinne
I de tre årene Fridtjof Nansen var borte, engasjerte Eva Nansen seg i sangen. Hun opptrådte ofte og hadde stor suksess. Gjensynet med ektemannen i Hammerfest 18. august 1896 var overdådig og inderlig - men etter hjemkomsten meldte problemene seg. Nansen ble travelt opptatt med skriving og foredrag, over alt var han en sensasjon. Han ble oppvartet og tiljublet. Eva var med på noen av turnéene, men trivdes ikke. Begge var steile, selvstendige individer med temperament og hyppige utbrudd. Eva ville ikke la seg dominere av ektemannen. Dessuten var Fridtjof Nansen åpenlyse kvinnehistorier en påkjenning for henne, skriver Øystein Sørensen.

Eva Nansen døde tidlig i desember 1907 - ektemannen nådde ikke hjem fra London til hennes dødsleie. Nansen ville at hun skulle kremeres, det ble gjort i Gøteborg. Han fortalte aldri noen hvor han gjorde av hustruens aske.

Folkesky
Fridtjof Nansen tok Evas død svært tungt. Han isolerte seg og ble nesten folkesky, deltok lite i selskaper og unngikk offentlighet. Barna ble oppdratt av ulike slektninger og venner - de så lite til sin far.

Datteren Liv Nansen Høyer skrev i sin bok om faren at han var meget ensom og ulykkelig på denne tiden. Det er en stemning av vemod og sorg ved mannen som ble et lys for millioner av ulykkelige mennesker - selv var han plaget av tungsinn. Han var dyster og utilnærmelig. Gang på gang kastet Nansen seg ut i kamp og hårdt arbeid - uten å ha noen å komme hjem til, uten å finne trøst og forståelse. Da hans sønn Åsmund døde 10 år gammel i 1913, gråt han utrøstelig ved graven. Denne mannen som kolleger og andre anså for å være en hard og ufølsom mann.

I 1919 giftet han seg med Sigrun Munthe - han var da 58 år, hun 50. De hadde innledet et forhold rett etter århundreskiftet mens de var naboer. Hun var gift med maleren Gerhard Munthe, bundet i et ekteskap som ikke fungerte. Hun ville at Nansen skulle skille seg, truet med selvmord hvis han ikke gjorde det. Men Nansen skrev til Eva at det var henne han var glad i.

Det nye ekteskapet ble ikke mindre turbulent enn det første, men Fridtjof Nansen fikk ro i sjelen. Han reiste mye og var ofte lenge borte, Sigrun ble hans livsledsager helt til det siste.

Relatert link:
http://no.wikipedia.org/wiki/Fridtjof_Nansen
http://www.dagbladet.no/kultur/2004/11/19/415028.html
http://www.krus.com/kunst/kunstnere/nansen.html
http://www.polarhistorie.no/smakebiter/greve15.htm
http://www.dagbladet.no/nyheter/1999/01/25/156010.html
http://www.aftenposten.no/fakta/tusenarsskiftet/article566815.ece?service=print
http://www.klassekampen.no/goto?lid=149744

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4059687.ece
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4104982.ece
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/andenaes/article4251426.ece
http://www.aftenposten.no/kul_und/article4256223.ece
http://www.aftenposten.no/kul_und/article4256542.ece
http://www.betatales.com/2011/10/15/nude-pictures-...censored-by-facebook/

FT 1910:
http://www.arkivverket.no/var/arkivverket/storage/...-Nansen-husliste.jpg