Lasse & Anita - Person Sheet
Lasse & Anita - Person Sheet
NameAud Deep-Minded Ketilsdatter 
, 29G Grandmother
, 29G GrandmotherBirth835-40, Raumsdal, Norway
Death900, Hvammi, Dala, Iceland
Alias/AKAUnn, Audur djúpúdga
MotherIngveld Ketilsdatter (ca806-)
Spouses
1King Olaf the White of Dublin King of Ireland , 29G Grandfather
, 29G GrandfatherBirthca 840, Dyflinni, Ireland
Death871, Dublin, Ireland
OccupationKonge på Irland
Alias/AKAOlav Hvite av Dublin
Marriage853
ChildrenThorstein the Red Olafsson
2Vifill , Step 29G Grandfather
, Step 29G GrandfatherChildrenThorbjørn
Notes for Aud Deep-Minded Ketilsdatter
Vikingjenta Aud ble høvding på Island
Jenter hadde det tøft i vikingtiden, men de kunne også bli rike høvdinger.
ung.forskning.no - onsdag 09. november 2022 - 11:42
Da lille Aud ble født i Norge i vikingtiden, fikk hun vokse opp.
Det var ingen selvfølge på den tiden.
Halvparten av barna som ble født i vikingtiden, døde det første året.
Barn måtte være friske, sunne og ønsket hvis du skulle overleve.
Aud var heldig som født inn i en rik familie. Faren eide jord og kunne mette mange munner.
Måtte godkjennes
Vikingjenta Aud ble trolig født mellom år 835 og 840. Foreldrene hadde allerede to døtre og tre sønner.
Da var det opp til Kjetil, faren hennes, å bestemme om hun skulle få mulighet til å vokse opp.
Etter fødselen ble Aud båret inn i hallen hvor faren ventet.
Der ble bylten pakket ut og lagt på et saueskinn ved farens føtter. Han undersøkte henne og viste henne frem til gudene, familien og venner.
Så sa han at barnet var hans og satte henne på fanget. Da var hun akseptert, og hun kunne få melk av moren sin.
I boken «Audr – Kvinneliv i vikingtiden» forteller Kim Hjardar om hennes liv.
Til sjøs i vikingskip som tiåring
Aud og hennes søsken vokste opp i en samfunnsklasse på toppen av det norrøne samfunnet.
Faren Kjetil var jordeier og handelsmann, trolig i i Finnmark. Han solgte trolig hvalrossolje, som vikingene impregnerte vikingskip med så de ikke skulle råtne.
Hvalrosstenner var også en populær vare.
Da Aud var 10-11 år gammel, ga faren gården til den eldste sønnen. Så tok foreldrene Aud og tre av hennes søsken med ut på en reise.
Båtreisen på vikingskipet må ha vært skremmende for henne, med bølger og sjøsprøyt.
De dro til Shetland, Orknøyene og så til Hebridene utenfor Skottland. Der slo de seg ned.
Brettspill og dukker
Barn på den tiden fikk ikke så mye tid til å leke.
Barna i rike familier måtte læres opp i voksnes arbeidsoppgaver.
Men de hadde dukker og små dyr laget av bein eller tre. Så litt tid til å leke var det også. Om bord over sjøen spilte Aud og søsknene kanskje spill i rolig sjø.
Vikingene elsket brett- og terningspill. Spillebrikker av småstein, bein, bly og rav er funnet i vikinggraver. Både jenter og gutter i overklassen måtte være flinke i strategispill.
Jenter måtte lære håndarbeid
Gutter måtte lære seg å lage redskaper, svinge sverd og føre vikingskip hvis faren hadde det.
Jenter måtte lære seg å sy og veve klær. Og å lage mat og lære seg å holde selskaper.
Når de skulle gifte seg, skulle jentene ha en kiste proppfull av fine kjoler, kapper og tepper. Fine klær var status.
Siden jenter kunne bli gift så tidlig som i 12-årsalderen, måtte de lære seg å sy, lage garn og brodere tidlig. De lærte også å farge garn med planter.
Vikingene var glad i farger og hadde klær i blått, rødt og gult.
Barn var brikker i foreldrenes maktspill
Mange kvinner fulgte med mennene på vikingtokt i den tidlige vikingtiden.
Men Auds foreldre forventet nok at hun og hennes søstre skulle gifte seg med rike og mektige menn.
Jenter i rike familier kunne ikke velge hvem de skulle gifte seg med. Men det var fint om de var enige.
I sagaene endte nemlig alltid ekteskap som jenter ble tvunget til, med tragedie, død eller skilsmisse.
Barna i rike familier var brikker i foreldrenes spill. De ville gjerne få nyttige venner gjennom giftemålet.
Tjente på handel med Irland
Da Aud var omtrent elleve år, slo familien seg ned på de indre Hebridene, nært Skottland.
Der tjente faren trolig penger på handel mellom Norge og Irland.
Men danske og norske vikinger kriget om området. I 853 tok Olav fra Vestfold over makten og utropte seg til overkonge over Dublin og alle norske og danske vikinger i Irland.
Kjetil tenkte det hadde vært lurt å gifte bort Aud til Olav, for å få ham som alliert. De ble gift i 853.
Da var hun trolig mellom 13 og 16 år.
Enker kunne bli rike og arve makt
Det var vanlig at menn døde i tokt. Mange kvinner kunne bli enker flere ganger. Barn kunne arve, men de fikk ikke bruke pengene før de var 16 år.
På den måten kunne enkene samle opp både penger og status.
Aud fikk en sønn, Torstein, i ekteskapet med Olav. Men så ble Aud skilt fra Olav.
Torstein fikk etter hvert sju barn, men døde i Skottland ganske ung. Trolig ble han drept etter å ha blitt utropt som konge.
Da arvet Aud pengene hans, siden barnebarna var små.
Siden dro hun til Island, som da var en norrøn koloni. To av brødrene hennes holdt til der.
Der tok Aud store områder land og delte ut litt til allierte som hun giftet bort sønnedøtrene sine til.
Hun ble en av de mektigste norrøne høvdingene på den tiden.
Så kvinner kunne også ha mye makt i vikingtiden.
https://ung.forskning.no/vikingtiden/vikingjenta-aud-ble-hovding-pa-island/2105899
Jenter hadde det tøft i vikingtiden, men de kunne også bli rike høvdinger.
ung.forskning.no - onsdag 09. november 2022 - 11:42
Da lille Aud ble født i Norge i vikingtiden, fikk hun vokse opp.
Det var ingen selvfølge på den tiden.
Halvparten av barna som ble født i vikingtiden, døde det første året.
Barn måtte være friske, sunne og ønsket hvis du skulle overleve.
Aud var heldig som født inn i en rik familie. Faren eide jord og kunne mette mange munner.
Måtte godkjennes
Vikingjenta Aud ble trolig født mellom år 835 og 840. Foreldrene hadde allerede to døtre og tre sønner.
Da var det opp til Kjetil, faren hennes, å bestemme om hun skulle få mulighet til å vokse opp.
Etter fødselen ble Aud båret inn i hallen hvor faren ventet.
Der ble bylten pakket ut og lagt på et saueskinn ved farens føtter. Han undersøkte henne og viste henne frem til gudene, familien og venner.
Så sa han at barnet var hans og satte henne på fanget. Da var hun akseptert, og hun kunne få melk av moren sin.
I boken «Audr – Kvinneliv i vikingtiden» forteller Kim Hjardar om hennes liv.
Til sjøs i vikingskip som tiåring
Aud og hennes søsken vokste opp i en samfunnsklasse på toppen av det norrøne samfunnet.
Faren Kjetil var jordeier og handelsmann, trolig i i Finnmark. Han solgte trolig hvalrossolje, som vikingene impregnerte vikingskip med så de ikke skulle råtne.
Hvalrosstenner var også en populær vare.
Da Aud var 10-11 år gammel, ga faren gården til den eldste sønnen. Så tok foreldrene Aud og tre av hennes søsken med ut på en reise.
Båtreisen på vikingskipet må ha vært skremmende for henne, med bølger og sjøsprøyt.
De dro til Shetland, Orknøyene og så til Hebridene utenfor Skottland. Der slo de seg ned.
Brettspill og dukker
Barn på den tiden fikk ikke så mye tid til å leke.
Barna i rike familier måtte læres opp i voksnes arbeidsoppgaver.
Men de hadde dukker og små dyr laget av bein eller tre. Så litt tid til å leke var det også. Om bord over sjøen spilte Aud og søsknene kanskje spill i rolig sjø.
Vikingene elsket brett- og terningspill. Spillebrikker av småstein, bein, bly og rav er funnet i vikinggraver. Både jenter og gutter i overklassen måtte være flinke i strategispill.
Jenter måtte lære håndarbeid
Gutter måtte lære seg å lage redskaper, svinge sverd og føre vikingskip hvis faren hadde det.
Jenter måtte lære seg å sy og veve klær. Og å lage mat og lære seg å holde selskaper.
Når de skulle gifte seg, skulle jentene ha en kiste proppfull av fine kjoler, kapper og tepper. Fine klær var status.
Siden jenter kunne bli gift så tidlig som i 12-årsalderen, måtte de lære seg å sy, lage garn og brodere tidlig. De lærte også å farge garn med planter.
Vikingene var glad i farger og hadde klær i blått, rødt og gult.
Barn var brikker i foreldrenes maktspill
Mange kvinner fulgte med mennene på vikingtokt i den tidlige vikingtiden.
Men Auds foreldre forventet nok at hun og hennes søstre skulle gifte seg med rike og mektige menn.
Jenter i rike familier kunne ikke velge hvem de skulle gifte seg med. Men det var fint om de var enige.
I sagaene endte nemlig alltid ekteskap som jenter ble tvunget til, med tragedie, død eller skilsmisse.
Barna i rike familier var brikker i foreldrenes spill. De ville gjerne få nyttige venner gjennom giftemålet.
Tjente på handel med Irland
Da Aud var omtrent elleve år, slo familien seg ned på de indre Hebridene, nært Skottland.
Der tjente faren trolig penger på handel mellom Norge og Irland.
Men danske og norske vikinger kriget om området. I 853 tok Olav fra Vestfold over makten og utropte seg til overkonge over Dublin og alle norske og danske vikinger i Irland.
Kjetil tenkte det hadde vært lurt å gifte bort Aud til Olav, for å få ham som alliert. De ble gift i 853.
Da var hun trolig mellom 13 og 16 år.
Enker kunne bli rike og arve makt
Det var vanlig at menn døde i tokt. Mange kvinner kunne bli enker flere ganger. Barn kunne arve, men de fikk ikke bruke pengene før de var 16 år.
På den måten kunne enkene samle opp både penger og status.
Aud fikk en sønn, Torstein, i ekteskapet med Olav. Men så ble Aud skilt fra Olav.
Torstein fikk etter hvert sju barn, men døde i Skottland ganske ung. Trolig ble han drept etter å ha blitt utropt som konge.
Da arvet Aud pengene hans, siden barnebarna var små.
Siden dro hun til Island, som da var en norrøn koloni. To av brødrene hennes holdt til der.
Der tok Aud store områder land og delte ut litt til allierte som hun giftet bort sønnedøtrene sine til.
Hun ble en av de mektigste norrøne høvdingene på den tiden.
Så kvinner kunne også ha mye makt i vikingtiden.
https://ung.forskning.no/vikingtiden/vikingjenta-aud-ble-hovding-pa-island/2105899