Frederik II hadde som elskerinne Anna Hardenberg, som var datter av hoffsjefen ved Malmøhus slott, dit Fredrik var sendt som ung for å lære å "holde hoff". Johan kan være sønn i dette eller et annet illegitimt forhold.

Til Norge i 1628. Han forlot Danmark på grunn av de keiserlige innfall i Danmark under Wallenstein i året 1627. Han dro med sin familie til Malmø, hvor han under sitt opphold fikk en kgl. tillattelse til med hustru, barn og svoger samt skip og gods å reise til Kristiania eller annetsteds i Norge, hvor han ønsket å nedsette seg.

(Nevnt som uekte sønn av Frederik II av Danmark.)
Halvbror til Kristian IV av Danmark.

(Der findes en bog der hedder "Slægten Kjeldsen fra Vittrup, Børglum Sogn: Om Kjeld Madsen, født 1823, og hustru deres forfædre og efterkommere".
 
I bogen fortælles der mere om Johan Garman og om hans rejse til først Sverige og senere Norge om om hans arbejde ved Kongsberg Sølvværk. Der står at han blev gift med Bodil Hermannsdatter Reimnich.)

---
Norsk slekt innvandert fra hertugdømmene. Eldste kjente stamfar er Johan G. (ca 1580-1651), som var rådmann i Haderslev, men flyttet til Norge 1628 med leidebrev fra Christian 4. og slo seg ned som kjøpmann på Bragernes. Senere ble han faktor ved Kongsberg sølvverk. Den nålevende slekt stammer fra hans sønnesønns sønnesønn, sorenskriver Johan G. (1717-1870). Herman G. (1612-1674), embedsmann av dansk ætt, utdannet i Tyskland, kom til Norge 1630 som underskriver på Akershus hos stattholderen Christoffer Urne, tollskriver i Bergen 1636, borger i Bergen 1648, rådmann samme år, byens første magistratspresident 1675, stor jordegodseier, var bosatt på Store Sandvikens gård. Johan Henrik G. (1673-1748), f i Aker, oberst og godseier, arvet 1701 gårdene Vestre Grefsen og Hovin i Aker, kom ved giftermål 1718 i besittelse av Frogner, Øvre Blindern, Søndre Tåsen, asle og Åsen, var bosatt på Hovin. Litt.: Norsk slektskalender II (1951) s. 97-104. Kilde: http://www.vigerust.net/lexikon/lexikon_slekter_g.html

---

Garmann er en norsk slekt, opprinnelig skrevet Gaarmand, som stammer fra Danmark.
Rådmann Johan Garmann (cirka 1580–1651), født i Haderslev i Sønderjylland, kom til Norge i 1628 og grunnla et handelshus på Bragernes. Han ble senere utnevnt til faktor ved Kongsberg sølvverk. Sønnen Johan Garmann (1610–1673) ble landkommissarius og ervervet store jord- og skogeiendommer rundt Christiania. En annen sønn, Herman Garmann (1612–1674), magistratspresident i Bergen, som er stamfar for den nålevende slekt, eide store jordegods på Vestlandet. Hans sønn, sogneprest i Os Christopher Garmann (cirka 1642–1721), var far til generaltollforvalter Johan Garmann (1675–1730), gift i 1709 med Karen Frimann til Utstein kloster, som fulgte slekten Garmann til 1885. Deres sønn, sorenskriver i Hordaland Johan Garmann (1717–1768), eide Mielde gods, Sandviken og Alvøen gods og kruttverk ved Bergen. Fra deres sønner Johan Garmann (1744–1810) og Christopher Garmann (1747–1800) stammer de to grenene av slekten.
Johan Garmann, som eide Sandviken, var far til blant andre Jens Kahrs Garmann (1781–1830), og dennes sønnesønn var skuespilleren Fredrik Torp Garmann (1850–1907).
Johan Garmann (1744–1810) hadde også sønnen Christopher Garmann (1788–1842) på Mjelde gård i Haus, og dennes sønn David Brunchorst Garmann (1818–1884) eide først Mjelde, senere Lokøen ved Bergen og har etterslekt der.
Christopher Garmann (1747–1800) ble sogneprest i Alstahaug. Fra sønnen Johan Garmann (1780–1815), sogneprest i Byneset, stammer blant andre brødrene Johan Christopher Garmann (1845–cirka 1918), som utvandret til USA, og Carsten Tostrup Wenzel Garmann (1848–1909), gravør og stempelfabrikant i Oslo. Begge fikk etterslekt. En annen sønn av Christopher Garmann var grosserer i Trondheim Herman Christopher Garmann (1787–1853), en av stifterne av Trondhjems Sparebank.
https://snl.no/Garmann