“Det fåtall av norske familier som med rette kan hevde å nedstamme fra de norrøne konger og europeiske kongehus, er nesten uten unntak etterkommere av Ingerd Ottesdatter, Ibsens "Fru Inger til Østråt" (1475-1555), som hadde fem døtre; eller de har aner tilbake til den fornemme Rosensverd-slekten i Østfold. Dersom en slik familietilknytning dokumenteres, kan faktisk linjene trekkes tilbake til Karl den store av Frankrike (747-814) og hans far Pipin den lille." (Frå Aftenposten ca. 10.11. 2000)”

Inger var gift med Nils Henriksøn Gyldenløve. Han døde i 1523, og hun levde i enkestand fram til sin død i 1555. Da omkom hun ved forlis på Søvdefjorden i Sunnmøre 85 år gammel. Hun og Nils Henriksøn fikk fem døtre, men ingen sønner. Å skaffe dem gode partier var hennes streben. Hennes døtre Margrethe, Anna og Eline ble i årene 1523 - 24 gift med Vincents Lunge, Erik Urup og Nils Lykke. De to siste døtrene Lucie og Ingeborg ble senere gift med Jens Tillufsen Bjelke og Peder Hansen Litle. Inger Ottesdatter var en intrigemaker og hadde et fabelaktig begjær på gods. Hun la under seg mye gods og len med svigersønnenes hjelp. Hun tok også imot flere svenske flyktninger. Den mest kjente av dem var den såkalte Daljunkeren, han ga seg ut for å være Sten Stures sønn. Hun festet sin datter Ingeborg til han, og så vel kanskje henne som framtidig svensk dronning. Men Daljunkeren ble ikke lenge etter avslørt som en bedrager. De første årene etter 1523 var det et nært vennskap mellom Inger Ottesdatter og Norges siste katolske erkebiskop Olav Engelbrektson. Han var den egentlige styrer nordafjells etter at Kristian 2. hadde forlatt sine riker i 1523. Etter hvert ble det brudd mellom dem, og erkebiskop Olav tok fra henne alle hennes forleninger. Da Kristian 2. kom for å vinne sine riker tilbake tok Olav Engelbrektson hans parti, mens Inger vegret seg. Etter Fredrik 1. død var erkebiskopen den egentlige herre i Norge. I denne tiden ble Austrått plyndret hele tre ganger av erkebiskopens menn. Og av svigersønnene døde Nils Lykke i erkebiskopens fengsel på Steinviksholm julaften 1535, og Vincents Lunge ble drept av erkebiskopens menn 10 dager senere. I april 1537 måtte erkebiskop Olav Engelbrektsson forlate landet.

Etter dette ble det mer stille omkring Inger Ottesdatter. Like før hennes død ble Austrått overdratt til datteren Lucie Nilsdatter Gyldenløve og hennes mann, Jens Tillufsen Bjelke. Han var fra Skåne, og sønn av Tilluf Josephsen Bjelke til Gyllarp. Lucie omkom i samme forlis som moren, og Jens Tillufsen døde i 1559. Austrått gikk da over til deres sønn Åge Jensøn Bjelke, gift med Margrethe Clausdatter Thott. Og ved hans død i 1603 overtok hans sønn, kansler Jens Ågesøn Bjelke. Han var gift med Sofie Brokenhus. I 1648 eide han hele 13 setegårder i Norge, og oppholdt seg for det meste på Elingård.

 
--------
Rømer (Reymare), norsk adelsslekt, kjent fra midten av 1300-tallet. Dens mest kjente medlemmer var riksrådene Otte Rømer (ca. 1330-ca. 1411), og hans sønn Svale Ottessøn (ca. 1363-etter 1415), den eldre ættens siste mann. Fra hans søster Elsebe stammet den såkalte yngre Rømer-slekt på Austråt; til den hørte Inger Ottesdatter (ca. 1475-1555) - <fru Inger til Austråt>.

Kilde: Fokus 98 Aschehoug og Gyldendals Multimedialeksikon.

1. Ingerd Ottesdatter (Rømer) Lensmann over Romsdal og Reinskloster,[1] d. før 23 Nov 1555 i Rovefjorden på Sunnmøre,[2] gravlagt i Ørland Kirke.[3] Hun giftet seg med Nils Henriksen Gyldenløve 22-SEP-1494,[4]
2. Otte Matsson (Rømer) f. ca. 1430, d. før 25-APR-1512,[5] yrke Væpner, Ridder, Riksråd, Befalingsmann på Bergenhuus, Høvedsmann på Bergen Kongsgård.[6] Han giftet seg med Ingeborg Lydersdotter.[7]
3. Gro Alvsdatter (Bolt)[8] gift med Mats Jakobsson (Rømer)
4. Katarina Jonsdatter (Sudrheim)[9] gift med Alv Haraldsson Bolt.
5. Agnes Sigurdsdatter (Sudrheim)[10] d. før 1409 gift med Jon Marteinsson (Stjerne).[11]
6. Sigurd Haftorssøn (Sudrheim), f. ca. 1315, d. ca. 1390, yrke Godseier, lagmann, sysselmann, høvedsmann og riksråd. Han giftet seg med Ingebjørg Erlingsdatter (Giske) etter 29-SEP-1342.[12]
7. Agnes Håkonsdatter gift før 1312 med Havtore Jonsson (Sudeheim)[13]
8. Håkon V Magnusson, f. 1270 i Tønsberg,[14] d. 8-MAY-1319 i Tønsberg,[15] Hertug i Viken 1273 - 1299,[16] Konge av Norge 1299 - 1319.[17]

Fotnoter
[1] Norske Rigs-Registranter, Bind I s. 60.
[2] Norske Rigs-Registranter, Bind I s. 191.
[3] Norsk biografisk leksikon , http://www.snl.no/.n...otter/utdypning
[4] Norsk biografisk leksikon , http://www.snl.no/.n...ksson/utdypning
[5] DN X, nr. 305.
[6] DN V, nr. 962.
[7] Sollied, Henning, Kildekritiske undersøkelser (NST 6 (1938)), s. 263.
[8] DN II.885 Datter av Alv Haraldsson (Bolt)
[9] DN I 621 Beviser hvem som er mor til Katarina (DN XVI nr. 42 , Datter av Jon Marteinsson (Stjerne). Se også RN VIII.863)
[10] DN I nr 448 Datter av Sigurd Haftorrsøn
[11] DN XVI.42 Slektsforbindelser: Sigurd [Haftorsson] = "Far", Håkon [Sigurdsson] = "Bror" ergo Agnes Sigurdsdatter = Kone
[12] DN VI , Paa Ansögning af Erkebiskop (Paal) af Nidaros og Biskop (Halvard) af Hammer tillader Pave Clemens VI Biskop (Salomon) af Oslo at dispensere Sigurd Hafthorssön og Ingeborg Erlingsdatter, saa at de, skjönt beslægtede i fjerde Led, kunne indgaa Ægteskab. nr. 166.
[13] DN I , Makeskiftebrev mellom kong Håkon Magnusson og hans datter Agnes: Kongen skal ha tilbake følgende gårder eller gårdparter som han ga Agnes da hun giftet seg med herr Havtore Jonsson.
[14] Annales Islandici (trykt 1847), "Natus Havinus Magni regis filius Tunsbergis.", s. 141.
[15] Annales Islandici (trykt 1847), 1319 Obiit Haqvinus Magnis filus coronatus VIII idus Maii, bonus rex ille habebatur similis patri moribus plurimis. s. 213.
[16] DN.I, nr. 80.
[17] Annales Islandici (trykt 1847), 1299 Obiit dominus Ericus rex Norvegiæ Magni filius 3 idus Julii. Haqvinus dux, frater ejus Norvegiæ regnum suscepit qui coronatus est unacum Euphemia regina in festo omnium sanctorum. s. 175.

Kilde: Peter S. Lunga

http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/17209...l__hordaland__st__60

Kilde:
https://no.wikipedia.org/wiki/Inger_Ottesdotter_Rømer