b. Slettebakken, Årstad

7 barn

Vielse 1859:
https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000008013788
https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000007817042

Slik var det på Sletten før utbyggingen
Dette er historien om Sletten gård, som var der før den store utbyggingen på Landås og Slettebakken startet på 1950-tallet.

Rundt 1865 slår Nils Halvorsen og Anna fra Fana seg ned på Sletten gård i Årstad.

Bruket ligger nydelig til med utsyn over nordre del av Tveitevannet; sørover strekker det seg på begge sider av veien til Nordre Slettebakken.

Så følger Slettebakken bruk 3, som går fra vannet opp de bratte bakkene mot Fantoft.

Nils og Anna sår havre og setter poteter. De har hest, kyr, sauer, gris og høns når de kjøper gården i 1881.

Begge er driftige, og Nils får snart pris fordi han har forbedret gårdsbruket. Han blir også hedret fordi han er svært aktiv med skogplanting. Anna får hedrende omtale for sitt kvalitetssyltetøy.

I 1895 er Nils blitt over 60 år og har syv barn. Han deler gården mellom sine to eldste sønner, Kornelis og Fredrik.

Kornelius overtar våningshus og driftsbygninger, Nedre Sletten gård. Slåtte-, beitemark og ishus ligger lenger sør.

Fredriks gårdsdel, Øvre Sletten gård, fortsetter videre sørover med bygninger der Bergenshallen er i dag.

Den tredje sønnen, Nils kjøper en del av sin svigerfar, Johannes Herlands, gård av Slettebakken i 1906. Bruket kalles Øvrebø, og han får rett til å ta ut is fra vannet.

Med både ishus og skjæring av is, skjønner vi at Tveitevannet også ble brukt aktivt om vintrene – i tillegg til trav- og skøyteløp. Blokker av is ble saget ut og lagret i ishus som var spesielt godt isolert. De kunne bevare mat til langt utover sommeren.

Tre gutter drukner

Sønnen Kornelius (f. 1865) gifter seg med Kristine og overtar Nedre Sletten. I tillegg til å være småbruker er han varamann i Årstad herredsstyre og likningsmann. Paret har fått 11 barn når ulykken inntreffer i januar 1912.

Slik ble det beskrevet i avisen Arbeidet 15.01.1912, med tittelen: Tre gutter druknet i går i Tvedtevandet. Nils Slettebakken 13 år, Nils Sletten 14 år og drengen på Sletten, Jacob Hopland 17 år.

Kornelius selger noe av eiendommen til Ny-Bergen i 1919, de selger videre til Bergen kommune få år etter. Etter 1. verdenskrig er boligmangelen stor, og kommunen begynner å bygge ut sentrumsnære områder.

Så rammer ulykken Nedre Sletten gård igjen.

Søndag 31. oktober 1920 begynner det å brenne i Kornelius Slettens uthus. Ilden sprer seg raskt til både låve og fjøs. Kornelius får reddet sin hest og en ku. De resterende åtte kyr og en gris brenner inne sammen med redskaper og høy.

Familien lider store tap for bygningene er underforsikret. Brannmester forteller at årsaken til brannen var at gårdens fem år gamle sønn hadde lekt med fyrstikker på låven.

Men Kornelius er dyktig og er snart i gang igjen med gårdsdrift og innkjøp av nye kyr. Ikke lenge etter kan man igjen betrakte de beitende dyrene i bakkene opp mot Øvre Sletten. De melkes hver morgen og kveld, og står klare til henting ved grinden om ettermiddagen.står melkeklare ved grinden om ettermiddagen. Familien leverer melk til sine kunder i nærområdet, og mange kjøper også egg på gården.

Sletten bygges ut

Etter 2. verdenskrig er det igjen stort underskudd på boliger, og nå er det området Landås og Sletten som skal bygges ut.

Sønnen Harald bygger en liten kolonialbutikk der han selger dagligvarer. Ved siden av blir det også bygget en melkebutikk og en brødbutikk – de første butikkene på Sletten er dermed åpnet.

I 1953 eksproprierer Bergen kommune mesteparten av det som er igjen av gårdsbruket. Familien beholder området rundt huset, og Sletten senter bygges der driftsbygningene sto.

«De fine i Fana»

Grensen mellom Fana og Bergen gikk den gang fra nord til sør midt i Tveitevannet. Det var store skiller mellom «arbeiderne» i Årstad og de «fine» i Fana, samkvem på tvers av kommunegrensen var ikke vanlig. Det var Årstad kirke som tok imot både dåpsbarn og vielser fra bydelen.

Kornelius’ barnebarn forteller at selv om Storetveit kirke åpnet i 1930, var det Årstad kirke som var «deres» – dette til tross for at det var dobbelt så langt å gå. Man bryter ikke gamle regler unødvendig.

Barnebarna beskriver sine besteforeldre som glade, lune og hjelpsomme. Bestemor Kristine satte alltid en bøtte med friskt vann og en øse utenfor huset der turgåere kunne forsyne seg når de passerte.

De andre to gårdene, Ø. Sletten gård og Øvrebø var også i drift frem til 60-tallet da betong og asfalt overtok naturengene.

Blomsterengen

For få år siden ble Blomstereng på Slettebakken etablert. Har noen av de gamle blomsterartene fra den gang det var beite- og slåttemark overlevd disse årene?

Kan det her bli gode kilder for sommerfugler, humler og fugler? Kan man finne igjen noe av det som forsvant – en bro fra den gang til nå?

https://www.bt.no/byliv/i/4B1o7e/livet-paa-slettebakken-og-landaas-foer-i-tiden