Peder Furubotn gikk i sin grav som kanskje Norges mest kontroversielle politiker på 1900-tallet. Han spilte en fremtredende rolle på venstrefløyen i arbeiderbevegelsen i årene rundt 1920 og ble generalsekretær i Norges Kommunistiske Parti ved partisplittelsen 1923. Som partiformann 1925–30 og medlem av Kominterns ledende organer frem til 1935 kom han etter hvert til å fremstå som en mer og mer avvikende kommunistleder. Under den annen verdenskrig drev han aktiv motstandskamp, til dels i direkte strid med egne partifeller. Etter krigen forfektet han en ideologisk begrunnet “nasjonalkommunisme” i NKP til han ble ekskludert fra partiet 1949.