Lasse & Anita - Person Sheet
Lasse & Anita - Person Sheet
NameGudmund Endresen Bjørndal 
, 4C4R
, 4C4RBirth1840
Death1912
OccupationØlbrygger og innehaver av «Bjørndals Bryggeri»
FatherEndre Svendsen Bjørndal (1801-1877)
MotherMartha Hansdatter Holdhus (1806-1877)
Notes for Gudmund Endresen Bjørndal
I 1850 ble Breistølen, Ladegårdens husmannsplass oppe under Tippetue, utskilt som eget bruk. Ni år senere fikk beboeren, Karen Pedersdatter, festerett også over Skredderdalen slik at hun kunne sette sine husdyr på beite der.
Ved folketellingen i 1865 besto husholdningen på Breistølen av gårdbruker Johannes Knudsen Bredstølen fra Sætre i Åsane, ektefellen Anne Andersdatter, en tjenestedreng og to tjenestetauser. Gården fødde da en hest, fire storkveg og ti sauer.
Gudmund Bjørndal og Fusa-ølet
Året etter, i 1866, ble Breistølen, eller 24. rode nr. 173, som eiendommen var matrikulert som, kjøpt av gårdbruker og ølbrygger Gudmund Bjørndal fra Fusa.
Hjemme i Hålandsdalen hadde Gudmund lært ølbryggerkunsten. Den tok han med seg da familien flyttet til Bergen og etablerte et traktørsted på Breistølen.
På Breistølen ble det skjenket hele uken. Sirena Åhjem, tjenestetaus hos Bjørndal, fortalte at traktørstedet med årene ble et populært utfartssted. I den lyse årstid kom publikum kjørende opp den smale stien fra Stølen, «Gjeilen», som den tidligere ble kalt. I dag bærer «Gjeilen» navnet Breistølsveien.
I lysthuset, omgitt av duftende kaprifoler, satt ofte gamle Otto Meyer på Ladegården og gullsmed Marius Hammer på Christinegård. Rundt et lite steinbord med praktfull utsikt over Byfjorden, førte de en livlig passiar mens de lesket seg med Bjørndals sterkøl.
I hovedhusets første etasje lå tre saler på rad hvor serveringen foregikk. Bryggeriet lå nord for hovedhuset, løen lengre mot øst. Det gamle tuntreet, en 160 år gammel tuja, står fortsatt i hagen.
For Bjørndal må ølbryggingen ha vært en lønnsom geskjeft. Ved folketellingen i 1885 hadde han ektefelle og fem barn boende på gården i tillegg til tre tjenestetauser og to drenger. Dette forteller om stor aktivitet.
I 1889 var inntekten hans 4000 og formuen 40.000 kroner. Til sammenlikning hadde proprietær Otto Meyer på Ladegården samme år en inntekt på 3200 og en formue på 80.000 kroner.
Rundt forrige århundreskifte må imidlertid Bjørndal gradvis ha merket endringer i omsetningen. Kanskje løp tiden fra ham? Kanskje var det ikke lengre så populært å dra til Breistølen på fine sommerdager.
I 1910 var den 70 år gamle Gudmund Bjørndal fremdeles registrert som ølbrygger og innehaver av «Bjørndals Bryggeri».
Ektefellen Guro og datteren Elen drev et vaskeri på gården og sønnen Svein var «agent». To år senere døde Gudmund Bjørndal, Guro fulgte han to år deretter. Traktørstedet og bryggeriet ble da nedlagt.
«Breistølsbanen»
Guro Bjørndal hadde i 1915, ett år før sin bortgang, solgt Breistølen til barnebarnet Waldemar Bjørndal Hansen, sønn av Elen Bjørndal og repslagermester Johan Hansen. Johan drev reperbanen Sunde & Hansen i Nygårdsgaten.
Johans far, Lars Christian Hansen, oppførte i 1879 den såkalte «Breistølsbanen», en reperbane som lå ved den nåværende Persenbakken.
Den ble på folkemunne kalt «Rødebanen» på grunn av Lars Christian Hansens store røde skjegg. Sunde & Hansen skiftet senere navn til Johan Hansens sønner – Fagerheim Fabrikker, med Waldemar og Frithjof Hansen som disponenter.
Repslagerne i Breistølsbanen var glade i øl, og sendte ofte «hjuleguttene» av gårde etter friske forsyninger. De hadde to muligheter, Bjørndal på Breistølen eller Pillgram på Stølen. Det gjaldt å passe på Hansen som en smed, for så å forsvinne når kysten var klar.
Dette fortalte smedmester Peter Petersen i 1945. Han var i sin ungdom hjulegutt hos Hansen i Breistølsbanen. Gikk man tom for skikkelig øl, var «Kvessing» et alternativ. Det var mer en tørstedrikk, et tynt øl som ble brygget på Bergens Aktiebryggeri i Stølegaten.
«Kvessingen» kostet ti øre kannen (to liter). En voksen repslagersvenn kunne drikke flere kannespann, mellom fire og åtte liter, hver eneste dag.
Waldemar Hansen startet i 1921 å parsellere ut tomter nærmest Fjellveien. Da opphørte gårdsdriften og uthusene ble revet. Våningshuset, Breistølen 19, solgte han til sin onkel Svein Bjørndal.
I 1936 ble det innredet butikklokaler der hvor familien Lillestøl hadde sin kolonialforretning til 1977.
Skreddersteinen
Litt nord for Breistølen ligger to store steiner, Skreddersteinen og Skomakersteinen.
Skreddersteinen, som ellers har gitt navn til Skredderdalen, kalles også «Klokken 12-steinen» og «Mariasteinen». Førstnevnte navn kommer av det faktum at kjempesteinen etter sigende hver eneste dag, klokken 12 og midnatt, snur seg rundt sin egen akse. Denne merkverdige begivenheten skjer kun hvis ingen er til stede.
Det andre navnet er mer interessant. I Bjørndals glanstid var området rundt steinene populære drikkesteder. Mulegutten Harald Thorsen fortalte om et drikkegilde som en gang fant sted rundt Skreddersteinen.
En festdeltaker ble pære full og sovnet. En av svirebrødrene ville spille ham et puss, kledde seg ut i dameklær og «åpenbarte» seg så for stakkaren som våknet brått av rusen og var overbevist om at han hadde møtt selveste jomfru Maria. Etter denne dagen åpenbarer den hellige jomfru seg jevnlig på Breistølen.
Så populære ble drikkestedene at selveste Indremisjonen ville utnytte dette. På begynnelsen av 1900-tallet arrangerte den store friluftsmøter ved steinene.
Det viste seg å være vellykket, folk strømmet til fra hele byen for å høre emissærene forkynne det riktige bibelsynet, med eller uten salig Bjørndals sterkøl.
https://www.bt.no/folk/i/xg76pX/visste-du-at-jomfru-maria-jevnlig-aapenbarer-seg-paa-breistoelen
Vielse 1864:
https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000007563211
Ved folketellingen i 1865 besto husholdningen på Breistølen av gårdbruker Johannes Knudsen Bredstølen fra Sætre i Åsane, ektefellen Anne Andersdatter, en tjenestedreng og to tjenestetauser. Gården fødde da en hest, fire storkveg og ti sauer.
Gudmund Bjørndal og Fusa-ølet
Året etter, i 1866, ble Breistølen, eller 24. rode nr. 173, som eiendommen var matrikulert som, kjøpt av gårdbruker og ølbrygger Gudmund Bjørndal fra Fusa.
Hjemme i Hålandsdalen hadde Gudmund lært ølbryggerkunsten. Den tok han med seg da familien flyttet til Bergen og etablerte et traktørsted på Breistølen.
På Breistølen ble det skjenket hele uken. Sirena Åhjem, tjenestetaus hos Bjørndal, fortalte at traktørstedet med årene ble et populært utfartssted. I den lyse årstid kom publikum kjørende opp den smale stien fra Stølen, «Gjeilen», som den tidligere ble kalt. I dag bærer «Gjeilen» navnet Breistølsveien.
I lysthuset, omgitt av duftende kaprifoler, satt ofte gamle Otto Meyer på Ladegården og gullsmed Marius Hammer på Christinegård. Rundt et lite steinbord med praktfull utsikt over Byfjorden, førte de en livlig passiar mens de lesket seg med Bjørndals sterkøl.
I hovedhusets første etasje lå tre saler på rad hvor serveringen foregikk. Bryggeriet lå nord for hovedhuset, løen lengre mot øst. Det gamle tuntreet, en 160 år gammel tuja, står fortsatt i hagen.
For Bjørndal må ølbryggingen ha vært en lønnsom geskjeft. Ved folketellingen i 1885 hadde han ektefelle og fem barn boende på gården i tillegg til tre tjenestetauser og to drenger. Dette forteller om stor aktivitet.
I 1889 var inntekten hans 4000 og formuen 40.000 kroner. Til sammenlikning hadde proprietær Otto Meyer på Ladegården samme år en inntekt på 3200 og en formue på 80.000 kroner.
Rundt forrige århundreskifte må imidlertid Bjørndal gradvis ha merket endringer i omsetningen. Kanskje løp tiden fra ham? Kanskje var det ikke lengre så populært å dra til Breistølen på fine sommerdager.
I 1910 var den 70 år gamle Gudmund Bjørndal fremdeles registrert som ølbrygger og innehaver av «Bjørndals Bryggeri».
Ektefellen Guro og datteren Elen drev et vaskeri på gården og sønnen Svein var «agent». To år senere døde Gudmund Bjørndal, Guro fulgte han to år deretter. Traktørstedet og bryggeriet ble da nedlagt.
«Breistølsbanen»
Guro Bjørndal hadde i 1915, ett år før sin bortgang, solgt Breistølen til barnebarnet Waldemar Bjørndal Hansen, sønn av Elen Bjørndal og repslagermester Johan Hansen. Johan drev reperbanen Sunde & Hansen i Nygårdsgaten.
Johans far, Lars Christian Hansen, oppførte i 1879 den såkalte «Breistølsbanen», en reperbane som lå ved den nåværende Persenbakken.
Den ble på folkemunne kalt «Rødebanen» på grunn av Lars Christian Hansens store røde skjegg. Sunde & Hansen skiftet senere navn til Johan Hansens sønner – Fagerheim Fabrikker, med Waldemar og Frithjof Hansen som disponenter.
Repslagerne i Breistølsbanen var glade i øl, og sendte ofte «hjuleguttene» av gårde etter friske forsyninger. De hadde to muligheter, Bjørndal på Breistølen eller Pillgram på Stølen. Det gjaldt å passe på Hansen som en smed, for så å forsvinne når kysten var klar.
Dette fortalte smedmester Peter Petersen i 1945. Han var i sin ungdom hjulegutt hos Hansen i Breistølsbanen. Gikk man tom for skikkelig øl, var «Kvessing» et alternativ. Det var mer en tørstedrikk, et tynt øl som ble brygget på Bergens Aktiebryggeri i Stølegaten.
«Kvessingen» kostet ti øre kannen (to liter). En voksen repslagersvenn kunne drikke flere kannespann, mellom fire og åtte liter, hver eneste dag.
Waldemar Hansen startet i 1921 å parsellere ut tomter nærmest Fjellveien. Da opphørte gårdsdriften og uthusene ble revet. Våningshuset, Breistølen 19, solgte han til sin onkel Svein Bjørndal.
I 1936 ble det innredet butikklokaler der hvor familien Lillestøl hadde sin kolonialforretning til 1977.
Skreddersteinen
Litt nord for Breistølen ligger to store steiner, Skreddersteinen og Skomakersteinen.
Skreddersteinen, som ellers har gitt navn til Skredderdalen, kalles også «Klokken 12-steinen» og «Mariasteinen». Førstnevnte navn kommer av det faktum at kjempesteinen etter sigende hver eneste dag, klokken 12 og midnatt, snur seg rundt sin egen akse. Denne merkverdige begivenheten skjer kun hvis ingen er til stede.
Det andre navnet er mer interessant. I Bjørndals glanstid var området rundt steinene populære drikkesteder. Mulegutten Harald Thorsen fortalte om et drikkegilde som en gang fant sted rundt Skreddersteinen.
En festdeltaker ble pære full og sovnet. En av svirebrødrene ville spille ham et puss, kledde seg ut i dameklær og «åpenbarte» seg så for stakkaren som våknet brått av rusen og var overbevist om at han hadde møtt selveste jomfru Maria. Etter denne dagen åpenbarer den hellige jomfru seg jevnlig på Breistølen.
Så populære ble drikkestedene at selveste Indremisjonen ville utnytte dette. På begynnelsen av 1900-tallet arrangerte den store friluftsmøter ved steinene.
Det viste seg å være vellykket, folk strømmet til fra hele byen for å høre emissærene forkynne det riktige bibelsynet, med eller uten salig Bjørndals sterkøl.
https://www.bt.no/folk/i/xg76pX/visste-du-at-jomfru-maria-jevnlig-aapenbarer-seg-paa-breistoelen
Vielse 1864:
https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000007563211