Lasse & Anita - Person Sheet
Lasse & Anita - Person Sheet
NameAndreas Schaft Egeberg 
Birth1807
Baptism5 Aug 1807, Vor Frelsers Kirke, Oslo
Death1897
FatherWesty Egeberg
MotherAnne Sophie Muus
Notes for Andreas Schaft Egeberg
Sokneprest Egebergs metode – dovne og umoralske elever skulle piskes
I arkivene finnes det mange historier om prester som har hatt mye rart for seg.
En slik historie er fra Hafslo i Sogn og Fjordane. Andreas Schaft Egeberg (1807–1897) fra Oslo kom først til Innvik som residerende kapellan og fikk i 1840 stilling som sokneprest i Hafslo i Sogn og Fjordane.
Det tok ikke lang tid før det ble uenighet mellom soknepresten og noen av bygdens foreldre.
«Dovne og usædelige Børn»
I 1843 sendte Egeberg et brev til biskop Neumann i Bergen. Her forteller han at han hadde innført en spesiell praksis i forbindelse med den årlige skoleeksamenen som ble holdt i slutten av hvert år.
Han minnet da «dovne og usædelige [umoralske] Børn» om hvilken straff de ville få hvis de til slutten av neste år ikke viste ham betydelig fremgang. Da ville soknepresten tilkalle bygdevekteren.
Dette var offentlig ansatt stilling som skulle sørge for ro og orden i kommunene. Det var ofte fysisk sterke menn med lav status som var bygdevektere.
Deres viktigste oppgave var å hindre at omstreifere trengte seg inn i bygdene og også hindre tigging, samtidig som de skulle holde alminnelig orden utenfor kirkene ved gudstjeneste. Bygdevekterne var ofte utstyrt med både sabel og oksepeis (pisk).
Straffen
De elevene som soknepresten oppfattet som dovne eller usedelige (umoralske) skulle da bli pisket av bygdevekteren – riktignok med en «myg Pidsk».
Som om ikke piskingen var ille nok, skulle også piskingen skje i påsyn av både medelever, skolelærer, prest og prestens medhjelpere.
Straffen var nok derfor både fysisk og psykisk vond.
Straffemetodene til sokneprest Egeberg vakte harme i prestegjeldet. Noen av foreldrene truet med å anmelde presten til både geistlig og verdslig overøvrighet.
«daarlige Forældre»
Da sokneprest Egeberg fikk kjennskap til dette, skrev han i 1843 et brev til biskop Neumann i Bergen.
I brevet forteller han om straffemetoden som han har brukt og funnet svært virksom både på late og usedelige barn, men også på andre barn som i frykt for straffen anstrengte seg mer for å bli flinkere på skolen. Han ville derfor fortsette med denne straffemetoden.
Det var imidlertid en del «daarlige Forældre» som i stedet for å takke ham for at han tuktet deres barn bort fra dovenskap og umoral, viste ham både uvilje og truet med å anmelde prestens metoder.
Sokneprest Egeberg hadde ikke brydd seg om verken foreldrenes uvilje eller truslene deres om anmeldelse.
Egeberg mente imidlertid at et brev fra biskop Neumann kunne vise både disse foreldrene samt alle andre i menigheten hvor lite de ville oppnå med en anmeldelse til øvrigheten. Han ba derfor biskopen sende ham et brev som han ville lese opp i kirken og på andre måter gjøre alminnelig kjent.
Biskopens dom over metoden
Biskop Neumanns svar var kort, og fortalte at § 20 i skoleloven av 14. juli 1827 beskrev nøye de midler som kunne brukes mot skoleforsømmelse og barnets derav følgende mangel på kunnskap, nemlig at foreldrene måtte betale bøter. Alle andre midler var ulovlig.
Sokneprest Egebergs metode var derfor ulovlig og ble nok øyeblikkelig avskaffet. Om biskopens brev ble opplest i kirken vet vi ikke.
Det vi vet er at Egeberg ble værende som sokneprest i Hafslo til 1856, da han på grunn av helseproblemer fikk avskjed i nåde.
Lampes prestehistorie forteller at hans oppriktighet og velvillige sinnelag førte til at han var meget avholdt i Hafslo.
Kilde:
Statsarkivet i Bergen, arkivet etter Bjørgvin biskop, brev og dokumenter 1843 og kopibok 1842–1844.
BT:
https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/XqP68E/soknepre...elever-skulle-piskes
I arkivene finnes det mange historier om prester som har hatt mye rart for seg.
En slik historie er fra Hafslo i Sogn og Fjordane. Andreas Schaft Egeberg (1807–1897) fra Oslo kom først til Innvik som residerende kapellan og fikk i 1840 stilling som sokneprest i Hafslo i Sogn og Fjordane.
Det tok ikke lang tid før det ble uenighet mellom soknepresten og noen av bygdens foreldre.
«Dovne og usædelige Børn»
I 1843 sendte Egeberg et brev til biskop Neumann i Bergen. Her forteller han at han hadde innført en spesiell praksis i forbindelse med den årlige skoleeksamenen som ble holdt i slutten av hvert år.
Han minnet da «dovne og usædelige [umoralske] Børn» om hvilken straff de ville få hvis de til slutten av neste år ikke viste ham betydelig fremgang. Da ville soknepresten tilkalle bygdevekteren.
Dette var offentlig ansatt stilling som skulle sørge for ro og orden i kommunene. Det var ofte fysisk sterke menn med lav status som var bygdevektere.
Deres viktigste oppgave var å hindre at omstreifere trengte seg inn i bygdene og også hindre tigging, samtidig som de skulle holde alminnelig orden utenfor kirkene ved gudstjeneste. Bygdevekterne var ofte utstyrt med både sabel og oksepeis (pisk).
Straffen
De elevene som soknepresten oppfattet som dovne eller usedelige (umoralske) skulle da bli pisket av bygdevekteren – riktignok med en «myg Pidsk».
Som om ikke piskingen var ille nok, skulle også piskingen skje i påsyn av både medelever, skolelærer, prest og prestens medhjelpere.
Straffen var nok derfor både fysisk og psykisk vond.
Straffemetodene til sokneprest Egeberg vakte harme i prestegjeldet. Noen av foreldrene truet med å anmelde presten til både geistlig og verdslig overøvrighet.
«daarlige Forældre»
Da sokneprest Egeberg fikk kjennskap til dette, skrev han i 1843 et brev til biskop Neumann i Bergen.
I brevet forteller han om straffemetoden som han har brukt og funnet svært virksom både på late og usedelige barn, men også på andre barn som i frykt for straffen anstrengte seg mer for å bli flinkere på skolen. Han ville derfor fortsette med denne straffemetoden.
Det var imidlertid en del «daarlige Forældre» som i stedet for å takke ham for at han tuktet deres barn bort fra dovenskap og umoral, viste ham både uvilje og truet med å anmelde prestens metoder.
Sokneprest Egeberg hadde ikke brydd seg om verken foreldrenes uvilje eller truslene deres om anmeldelse.
Egeberg mente imidlertid at et brev fra biskop Neumann kunne vise både disse foreldrene samt alle andre i menigheten hvor lite de ville oppnå med en anmeldelse til øvrigheten. Han ba derfor biskopen sende ham et brev som han ville lese opp i kirken og på andre måter gjøre alminnelig kjent.
Biskopens dom over metoden
Biskop Neumanns svar var kort, og fortalte at § 20 i skoleloven av 14. juli 1827 beskrev nøye de midler som kunne brukes mot skoleforsømmelse og barnets derav følgende mangel på kunnskap, nemlig at foreldrene måtte betale bøter. Alle andre midler var ulovlig.
Sokneprest Egebergs metode var derfor ulovlig og ble nok øyeblikkelig avskaffet. Om biskopens brev ble opplest i kirken vet vi ikke.
Det vi vet er at Egeberg ble værende som sokneprest i Hafslo til 1856, da han på grunn av helseproblemer fikk avskjed i nåde.
Lampes prestehistorie forteller at hans oppriktighet og velvillige sinnelag førte til at han var meget avholdt i Hafslo.
Kilde:
Statsarkivet i Bergen, arkivet etter Bjørgvin biskop, brev og dokumenter 1843 og kopibok 1842–1844.
BT:
https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/XqP68E/soknepre...elever-skulle-piskes