“Noen slektsforskere pleier å kalle denne slekten Dahl (Dall), men det er bare en gren av slekten som benytter dette navnet. Det er mer korrekt å kalle den Slee (Slede). 

Det lever en Thorbjørn Slede i 1225, og han skal visst ha vært høvedsmann i Norge. I 1239 nevnes en Thorgils Slede. I 1293 nevnes en Ivar Oma eller Ivar Slede i en åstedssak på Bleie. På Bleie bodde samtidig en Ivar, som sannsynligvis er slektning. I 1320 og 1322 nevnes også en Ivar Oma. I 1322 utsteder han sammen med lagmannen i Bergen en dom. Kanskje dette er sønn av ovennevnte Ivar Oma . I 1351 kalles han ridder av paven, og han og konen får tillatelse til selv å velge seg skriftefar. Det er sannsynligvis han det går et sagn om, som går ut på at han gav en gård til prestegård i Strandebarm, som etter ham ble kalt "Iverhus". Det skulle være bot for at han slo en mann ihjel. På Indre Oma brente i 1848 en gammel røykstue, og gamle folk har fortalt at stuen hadde mullbenker rundt veggene, åre midt på gulvet og steingulv. På en bit stod det at huset var bygd i 1347 av Ivar Ivarsen Slæde. Den nedenfornevnte Ivar til Sandvik tilhører sannsynligvis denne slekten, men linjen nedover til ham kan ikke bevises. En etterkommer av Ivar Sandvik kaller ham "en sledje". Navnet Gaute kan tyde på et slektskap med de eldre Galter på Torsnes. Slekten var lavadelig.

Den eldste som slekten med sikkerhet kan føres tilbake til er Ivar til Sandvik i Kvinnherad, død 1512. Han og hans brødre eide 2 gårder i Sogn.

Det har vært påstått at Ivar til Sandvik kanskje skulle være en sønn av Gaute Jonsson Smør til Seim. En av grunnene til hypotesen er at den eldste sønnen til Ivar til Sandvik er Gaute Ivarson.

Smør-ætta tilhørte høyadelen med riddere og baroner, og hadde et kjent våpen med et løvehode som pekte på et slektskapsbånd med det gamle kongehuse, så det er lite trolig at en Smør brått skulle skifte til et våpen som ble brukt av en annen ætt.

Det kan være en logisk grunn til Gautenavnet i Dall-Slee ætta: Ivar til Sandvik er inngift i Smør-ætta, og da Gaute er den siste av sin agnatiske linje av Smør-ætta, så kaller Ivar opp den eldste sønnen sin Gaute. Da vil navnet hålde fram og dersom Ivar har arverett til Smør-gods, vil Gaute Ivarson føre både gods og navn videre.

Men også det motsatte kan skje, selv om det i dette tilfellet kanskje er mindre sannsynlig. Det er at arvingen til Dall-Slee våpenet dør ut, og for å føre våpenet videre, overtar en av sønnene til Gaute Jonsson våpenet til moren, som er den siste av sin ætt, og fører det videre. ”

Kilde: Sunnhordlandsslekter 1 og 2, Den Kløyvde Lilja av Kolbjørn E. Ekkje.

-----

Skrevet til Malkenes i Tysnes og Sandvik i Kvinnherad, hadde også jordegods i Sogn.

[Dal] Norsk adelsslekt som opptrer ved begynnelsen av det 16. århundre, og ennå lever på mannssiden i bondestand på Stord. Slekten hadde allerede lenge før 1660 tapt sin adel p.g.a. ufritt giftermål.

Dall/Dal ætten tilhørte den gamle norske adel, men midlene var ikke store nok verken i jordegods eller penger, og dermed greide den ikke å innfri de forpliktelser som adelskap innebar.

Hvor slekten kommer fra vet en ikke sikkert. Noen mener at Ivar Dal var sønn av Gaute Jonson til Semb, nevnt 1439 og 1442. Det er i allefall rimelig at faren het Gaute, da Ivar Dals eldste sønn også het det.

Ivar Dal skal være av Smørætta og trolig sønn til Gaute Jonson.

Enkelte mener Ivar Arnesson var sønn til Gaute Jonson. Hadde Gaute Ivarson på Valen vært hans ætling, ville han utvilsomt ha blandet seg i arvestriden om Smør-godset, og ikke latt Benkestok- og Orm-slektene få det. Ivar må istedet ha vært sønn av Arne N.N. Valen, f.1430.

Noen mener at Dal-ætten kan være i slekt med den mektige Ænes-ætten, fordi navn som Gaute og Jon går igjen i begge slektene.

Andre granskere fører ætten tilbake til Hallkjell Huk av Blindheimsætta på Sunnmøre. Både han og sønnene var mye omtalte i kongesagaen på kong Sverres tid.

Ivar Dal hadde to brødre, men en kjenner ikke navnene deres.

Enkelte mener han var sønn til Gaute Jonson, hadde Gaute Ivarson på Valen vært hans ætling, ville han utvilsomt ha blandet seg i arvestriden om Smør-godset, og ikke latt Benkestok- og Orm-slektene få overta dette godset. Det finnes en dom der det står at Ivars far het Arne. Denne Arne etter uten tvil fra Oma. Det er en del ukjente ledd og så har vi Ivar Ivarsson Oma som skal ha levd i 1347, men er ellers ukjent. Hans far Hr Ivar Andresson Slede på Oma g.m. Ingerid Torbjørnsdtr. Hr Ivar's far var Andres på Oma, n. 1303-1306.

Ivar til Sandvik er den første kjente personen i slekten som av mange er kalt Dahl eller Dall. Dette er imidlertid bare en gren av slekten. En annen gren kaller seg Slee, noe som antagelig er korrekt. Slekten var lavadelig, men har nok røtter tilbake til den norske uradel. Ivar døde før 1504. Han og hans brødre eide 2 gårder i Sogn, som sønnen Gaute solgte i 1512. Ivar og hans hustru, Herborg Torbjørnsdtr. hadde foruten sønnene Lauritz og Gaute også datteren Anna.
Man kan også stille spørsmål ved om Ivar til Sandvik's far virkelig het Arne. Dette navnet finner man ikke igjen i senere slektsledd, og på den tid var det viktig å oppkalle barn etter forfedre ved bruk av spesielle regler. Det er også fremsatt teorier om at Ivar Gautesson's far var Gaute Jonsson til Semb, en bror av Svale Jonsson Smør. Her kommer navnet Jon inn, som en finner igjen senere i slekten. Denne slektsrekken leder opp mot kong Harald Gille.