Lasse & Anita - Person Sheet
Lasse & Anita - Person Sheet
NameGeorg Friederich Wilhelm Adolph Jahn 
Birth1811, Greifswald, Pommern
Death1897/8, Bergen
OccupationKonditor
Alias/AKAAdolph Jahn
Spouses
Birth2 Dec 1810, Bergen, Norge
Death15 Jun 1899, Bergen, Norge
FatherOtto Gottfried Carl Jahn (1760-1845)
MotherMarie Elisabeth Riege (1787-1842)
Notes for Georg Friederich Wilhelm Adolph Jahn
Fredrikspris – «Das Jahn», Karoline og Bjørnstjerne
I 1850 etablerte konditor Adolph Jahn et traktørsted på eiendommen Fredrikspris ved Florida.
Han var født i Greifswald i Pommern i 1811, og kom til Bergen i 1839 for å besøke familien som allerede var etablert i byen. Her giftet han seg med sin kusine, Catharina, og ble dermed værende.
Fredrikspris, oppkalt etter Floridas rydningsmann Johann Friederich Foswinckel, lå vakkert til. Fra hagen var det nydelig utsikt over Bergensdalen fra Løvstakken til Ulriken, deler av Puddefjorden og Store Lungegårdsvann.
Publikum satte også pris på stedet ved flittig besøk. Jahns bakverk vakte gjestenes begeistring, og hans pottøl lesket mang en tørst strupe. Ønsket man noe sterkere enn «The, Puns og Viin» kunne også dette ordnes.
Serveringen fant sted i hovedhusets stue og hage. Jahn selv sto bak disken, skjenket øl og kontrollerte alt, mens tjenestepikene gikk rundt og serverte.
Stamgjester på slutten av 1850-tallet var en lystig gjeng unge kunstnerspirer og begersvingere under ledelse av teaterinstruktør Bjørnstjerne Bjørnson og ungdomsvennen hans, skuespiller Ivar Bye.
I den store hagen benket de seg rundt bordet, nøt et glass og diskuterte grundig siste nytt innen litteratur om musikk. Bjørnstjerne Bjørnson hadde fengslet bergenserne. Han var en fascinerende personlighet, ung, høyreist og meget veltalende.
Ivar Bye, en sart sjel som Bjørnson satte stor pris på, trivdes alltid i lystig lag, var glad i et glass og en lun passiar. Det var nok Bjørnson også, men han hadde også en annen grunn med sine hyppige besøk på Fredrikspris.
Det var Karoline Reimers, ekteparet Jahns niese og pleiedatter. Hun fattet også interesse for ham. Hun drømte også selv å bli skuespillerinne.
Karoline og Bjørnstjerne
Karolines barndom var ikke lett. Fem år gammel ble hun satt bort til sin tante og onkel. De oppdro henne som sin egen datter. Karoline hadde blandede følelser overfor «tante og onkel Jahn» som hun kalte dem.
Adolph Jahn kunne være vel streng mange ganger, mente hun. Var hun ikke snill, truet onkelen henne med å sende henne til faren i Etne der hun bare ville få surmelk og poteter.
Likevel hadde hun en lykkelig barndom. Venninnen Suzannah Thoresen (som senere giftet seg med Henrik Ibsen) fortalte at hver gang hun besøkte Karoline på Fredrikspris fikk de biff servert på Karolines værelse. Dette var en tysk skikk mente hun, og kunne aldri senere glemme disse deilige biffene.
Adolph Jahn så med stor skepsis på den unge Bjørnson. På en tysk håndverker av den gamle skolen virket teaterinstruktøren både ustabil, usympatisk og hadde et selvbilde som var minst et hode for høyt.
I tillegg var han også redd for å miste Karoline. Hun var en dyktig serveringshjelp og et trekkplaster for kundene. Antipatien var for øvrig gjensidig. Bjørnson mente Karoline ble grovt utnyttet og ga høylytt beskjed om dette.
Under Bjørnstjerne Bjørnsons regi debuterte Karoline på teatret sesongen 1857/58 i stykket «Hvordan man bygger hus» av Charlotte Birch-Pfeiffer. Hun fikk imidlertid ikke vise hva hun dugde til på scenen, for hun forlovet seg med Bjørnson under et gjestespill i Trondheim våren 1858.
Noen måneder senere, 11. september, ble Karoline og Bjørnstjerne med familiens velsignelse smidd i hymens lenker. Med ekteskapet var også Karolines scenekarriere slutt før den egentlig hadde startet.
Ekteskapet mellom Karoline og Bjørnstjerne varte livet ut, men ble som historien har dokumentert, svært stormfullt. Sitt første «uegte» barn fikk Bjørnson på dagen ni måneder etter sin forlovelse med Karoline. 15. februar 1859 nedkom «pige» Anna Christine Vig i Trondheim med en liten gutt; Johan Edvard.
Konditoren og buekorpsguttene
Konditor Jahn var ellers kjent for å være buekorpsguttenes venn. Han godtok dem som de var, og på Fredrikspris fant de et fristed til eksersis.
Utallige er beretningene i Nygårdshistorien om traktement med blant annet pottøl hos Jahn. Det het seg på Nordnes at mange av nygårdsguttenes påfunn var inspirert av nytelse av dette ølet.
Påstandene var nok et resultat av misunnelse. Både Nygaards Bataljon og Nordnæs Batallion feiret sine respektive stiftelsesdager hos Jahn med oppvisning, skytekonkurranser og fest.
Spøkte det på Fredrikspris?
Adolph Jahn var litt av en original, og det fortelles mange historier om ham. Han lærte, tross sitt lange liv, aldri å snakke skikkelig norsk. Språket hans var en merkelig blanding av platt-tysk og kav bergensk.
«Das Jahn» ble han kalt på folkemunne. Han uttrykte seg alltid med «das und das» når han skulle fortelle hva han mente om «det og det». Mange mente, også Jahn selv, at det spøkte på Fredrikspris.
Det var gamle Güllick, en tidligere eier, som gikk igjen. En kveld ekteparet Jahn var gått til sengs, hørte Catharina det romstere nedenunder. Det var sikkert Güllick, mente hun. Adolph Jahn måtte trekke på buksene og gå ut på gangen hvor han ropte: «Er det noen der?» Da det ikke svarte, gikk han ned trappen og så at døren til det store klesskapet sto åpen.
Der inne sto «spøkelset». Det var en av stedets stamgjester som nervøst forklarte at han hadde gjemt seg, for i nattens mulm å liste seg inn i et av husets pikeværelser. Der var han naturligvis også ventet.
Da Nygårdsparken var under oppførelse i 1881, kjøpte parkselskapet Fredrikspris og Jahn la ned virksomheten.
Bakken forbi Fredrikspris har siden Adolph Jahns bortgang i 1898 hett Jahnebakken, først uoffisielt, fra 1922 offisielt.
Av Jo Gjerstad
https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/Rr49d8/fredriks...ine-og-bjoernstjerne
I 1850 etablerte konditor Adolph Jahn et traktørsted på eiendommen Fredrikspris ved Florida.
Han var født i Greifswald i Pommern i 1811, og kom til Bergen i 1839 for å besøke familien som allerede var etablert i byen. Her giftet han seg med sin kusine, Catharina, og ble dermed værende.
Fredrikspris, oppkalt etter Floridas rydningsmann Johann Friederich Foswinckel, lå vakkert til. Fra hagen var det nydelig utsikt over Bergensdalen fra Løvstakken til Ulriken, deler av Puddefjorden og Store Lungegårdsvann.
Publikum satte også pris på stedet ved flittig besøk. Jahns bakverk vakte gjestenes begeistring, og hans pottøl lesket mang en tørst strupe. Ønsket man noe sterkere enn «The, Puns og Viin» kunne også dette ordnes.
Serveringen fant sted i hovedhusets stue og hage. Jahn selv sto bak disken, skjenket øl og kontrollerte alt, mens tjenestepikene gikk rundt og serverte.
Stamgjester på slutten av 1850-tallet var en lystig gjeng unge kunstnerspirer og begersvingere under ledelse av teaterinstruktør Bjørnstjerne Bjørnson og ungdomsvennen hans, skuespiller Ivar Bye.
I den store hagen benket de seg rundt bordet, nøt et glass og diskuterte grundig siste nytt innen litteratur om musikk. Bjørnstjerne Bjørnson hadde fengslet bergenserne. Han var en fascinerende personlighet, ung, høyreist og meget veltalende.
Ivar Bye, en sart sjel som Bjørnson satte stor pris på, trivdes alltid i lystig lag, var glad i et glass og en lun passiar. Det var nok Bjørnson også, men han hadde også en annen grunn med sine hyppige besøk på Fredrikspris.
Det var Karoline Reimers, ekteparet Jahns niese og pleiedatter. Hun fattet også interesse for ham. Hun drømte også selv å bli skuespillerinne.
Karoline og Bjørnstjerne
Karolines barndom var ikke lett. Fem år gammel ble hun satt bort til sin tante og onkel. De oppdro henne som sin egen datter. Karoline hadde blandede følelser overfor «tante og onkel Jahn» som hun kalte dem.
Adolph Jahn kunne være vel streng mange ganger, mente hun. Var hun ikke snill, truet onkelen henne med å sende henne til faren i Etne der hun bare ville få surmelk og poteter.
Likevel hadde hun en lykkelig barndom. Venninnen Suzannah Thoresen (som senere giftet seg med Henrik Ibsen) fortalte at hver gang hun besøkte Karoline på Fredrikspris fikk de biff servert på Karolines værelse. Dette var en tysk skikk mente hun, og kunne aldri senere glemme disse deilige biffene.
Adolph Jahn så med stor skepsis på den unge Bjørnson. På en tysk håndverker av den gamle skolen virket teaterinstruktøren både ustabil, usympatisk og hadde et selvbilde som var minst et hode for høyt.
I tillegg var han også redd for å miste Karoline. Hun var en dyktig serveringshjelp og et trekkplaster for kundene. Antipatien var for øvrig gjensidig. Bjørnson mente Karoline ble grovt utnyttet og ga høylytt beskjed om dette.
Under Bjørnstjerne Bjørnsons regi debuterte Karoline på teatret sesongen 1857/58 i stykket «Hvordan man bygger hus» av Charlotte Birch-Pfeiffer. Hun fikk imidlertid ikke vise hva hun dugde til på scenen, for hun forlovet seg med Bjørnson under et gjestespill i Trondheim våren 1858.
Noen måneder senere, 11. september, ble Karoline og Bjørnstjerne med familiens velsignelse smidd i hymens lenker. Med ekteskapet var også Karolines scenekarriere slutt før den egentlig hadde startet.
Ekteskapet mellom Karoline og Bjørnstjerne varte livet ut, men ble som historien har dokumentert, svært stormfullt. Sitt første «uegte» barn fikk Bjørnson på dagen ni måneder etter sin forlovelse med Karoline. 15. februar 1859 nedkom «pige» Anna Christine Vig i Trondheim med en liten gutt; Johan Edvard.
Konditoren og buekorpsguttene
Konditor Jahn var ellers kjent for å være buekorpsguttenes venn. Han godtok dem som de var, og på Fredrikspris fant de et fristed til eksersis.
Utallige er beretningene i Nygårdshistorien om traktement med blant annet pottøl hos Jahn. Det het seg på Nordnes at mange av nygårdsguttenes påfunn var inspirert av nytelse av dette ølet.
Påstandene var nok et resultat av misunnelse. Både Nygaards Bataljon og Nordnæs Batallion feiret sine respektive stiftelsesdager hos Jahn med oppvisning, skytekonkurranser og fest.
Spøkte det på Fredrikspris?
Adolph Jahn var litt av en original, og det fortelles mange historier om ham. Han lærte, tross sitt lange liv, aldri å snakke skikkelig norsk. Språket hans var en merkelig blanding av platt-tysk og kav bergensk.
«Das Jahn» ble han kalt på folkemunne. Han uttrykte seg alltid med «das und das» når han skulle fortelle hva han mente om «det og det». Mange mente, også Jahn selv, at det spøkte på Fredrikspris.
Det var gamle Güllick, en tidligere eier, som gikk igjen. En kveld ekteparet Jahn var gått til sengs, hørte Catharina det romstere nedenunder. Det var sikkert Güllick, mente hun. Adolph Jahn måtte trekke på buksene og gå ut på gangen hvor han ropte: «Er det noen der?» Da det ikke svarte, gikk han ned trappen og så at døren til det store klesskapet sto åpen.
Der inne sto «spøkelset». Det var en av stedets stamgjester som nervøst forklarte at han hadde gjemt seg, for i nattens mulm å liste seg inn i et av husets pikeværelser. Der var han naturligvis også ventet.
Da Nygårdsparken var under oppførelse i 1881, kjøpte parkselskapet Fredrikspris og Jahn la ned virksomheten.
Bakken forbi Fredrikspris har siden Adolph Jahns bortgang i 1898 hett Jahnebakken, først uoffisielt, fra 1922 offisielt.
Av Jo Gjerstad
https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/Rr49d8/fredriks...ine-og-bjoernstjerne