“I Nygårdsgaten 80a lå "I. HOLMÅS LAMPESKJERM-ATELIER", eid av min farmor og min farfar, Anna og Ingvald Holmås. Der var jeg løpergutt allerede i 10års-alderen. Min farmor reiste rundt på kystbygdene på Vestlandet og holdt kurs i lampeskjermsying i lokale husmorlag og foreninger. Når kursene var ferdig, tok hun opp bestillinger på stativer, stoff og bånd, og bestillingslistene ble sendt til butikken i Nygårdsgaten. Det var min oppgave å gå på kaiene og få kartongene med innhold ekspedert og sendt av sted med rutebåtene.” - Stig Holmås

I 1982 mottok han Kulturdepartementets spesialpris for barne- og ungdomslitteratur for Vinterhauk og ildvannet, den første i en serie lettleste ungdomsbøker fra Apacheindianernes historie og kultur. I 1985 mottok han litteraturprisen for Tordensønnen. Bøkene hans har blant annet blitt oversatt til engelsk, finsk, dansk og svensk, spansk, tysk, kinesisk og hviterussisk.


Mer her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Stig_Holm%C3%A5s
https://no.wikipedia.org/wiki/Stig_Holmås
https://snl.no/Stig_Holmås
https://nn.wikipedia.org/wiki/Stig_Holmås
https://en.wikipedia.org/wiki/Stig_Holmås
https://www.gyldendal.no/forfattere/holmaas-stig/a-50727-no/

“Alt henger sammen. Vi har funnet oss til rette i vår nye leilighet på Sletten og holder på å gjenoppdage og utforske strøket. Jeg er på sett og vis kommet tilbake til mitt utgangspunkt, for de fire første årene av mitt liv bodde jeg i en av tysker-barakkene der Langhaugen skole nå står. På Langhaugen kom jeg siden til å gå på gymnaset. Barakkene var for husville etter krigen, men to av dem ble leid av Student-samskipnaden i Bergen. I den ene bodde blant mange andre mine foreldre og jeg, på ett rom og kjøkken. Fra barakkene har jeg mange av mine første barndomsminner. Siden flyttet vi til Løvstakksiden som ble mitt strøk. I dag ruslet jeg en tur gjennom muskregnet langs Tveitevannet som ligger et par steinkast fra vår nye leilighet. Dit dro jeg og mine venner i Vikens gate av og til og sto på skøyter da jeg var gutt og tenåring. Mange år senere, etter at jeg var blitt voksen, var jeg der en strålende vinterdag sammen med andre venner. Vi hadde bestemt oss for å prøve om vi fortsatt hadde våre skøyteferdigheter intakt. En av oss var Bård Breivik, og han viste seg å være knallgod på isen. Sammen med Bård, Arvid Pettersen og Kjell Nupen, kjørte jeg våren og sommeren 1978 i en Chevrolet gjennom en haug med stater i USA. Kjell Nupen var den yngste av oss, 22 år. Lite visste jeg dengang om at han mange år senere skulle la en av sine digre, blåmalte krukker pryde strandkanten på østsiden av Tveitevannet. I dag sto jeg lenge og nøt synet av den og lot tankene fly tilbake til Albuquerque i New Mexico. Der kjøpte den unge Nupen på vår reise en litografisk presse som han fikk fraktet til Kristiansand og som ble en del av Myren Grafikk som han og andre billedkunstnere hadde grunnlagt et par år før. På Myren Grafikk utviklet Kjell etter hvert de nupenske blåfargene. Noen av dem preger den praktfulle krukken ved Tveitevannet. Og i bakgrunnen ruvet Løvstakken. Alt henger sammen.”