Smør-ætta tilhørte høyadelen, med riddere og baroner. De hadde et kjent familievåpen med et løvehode som viste til slektskapsbånd med det gamle kongehuset. 
Kilde: Sunnhordlandsslekter 1 og 2.

Smør, norsk adelig ætt fra middelalderen; eide store jordegods, især på Vestlandet. Flere av slektens medlemmer var riksråder. Slektens siste mann var riksforstanderen Jon Svaleson Smør, død 1483.
Kilde: Fokus 98 Aschehoug og Gyldendals Multimedialeksikon.

<Her Joen Smør> er nevnt ca. 1548 i en slektstavle [se slektstavlen i NST 36 (1997), s. 93 og skematisk i NST 2 (1930), s. 157], som sønn av Svale Jonsson - i tavlen synes året 1484 at være knyttet til Joen Smør. Den mægtige Hr. Jon Svalessøn Smør, Riksforstander, Ridder og Riksraad, døde uten at efterlate sig barn, - han druknet i august 1483 sammen med Hr. Einar Fluga ved Jarlsø ved Tønsberg. Kilde: http://www.nose.dk/Norge/gaut.html#31

Smør - gammelt etternavn i Bergen.

Publisert 11.03.2004 10:52.
( http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_hordaland/p...spalten/3602767.html )

Slektsnavnet Smør er ikke lenger i bruk, men det er flere spor etter opphavsmannen Jon Smør (1420-82) i Bergen; Smørsbroen, Smørsalmenning og Smørsgården.
Navnet er muligens et adelsnavn, men derom strides de lærde. Flere oppslagsverk sier imidlertid at Smør var en gammel adelsslekt. Navnet var opprinnelig et tilnavn med positivt innhold. Smør var verdifullt, det var lenge en verdimåler, og det var i gammel tid ikke noe i veien for å ta et slikt ord som slektsnavn.