Astrid ble oppfostret i Vestergøtland hos en gjev mann som hette Egil.

“Hun var en vakker kvinne og flink til å snakke for seg, livlig, vennlig og gavmild. Da hun var blitt voksen, var hun ofte hos sin far, og alle likte henne.”

Ekteskapsløftene ble ikke oppfylt så hun ble frille og ikke dronning. Det ble gøters og svears motvilje til krig som reddet henne. De presset Olav Skautkonung til og slutte skikkelig fred med Olav Haraldsson og betale Astrids medgift.