Norgeshistorie

ca. 10 000 Isen trekker seg tilbake. Vegetasjon. Reinsdyr.
8000—1500 f.Kr. Steinalderen. Eldre steinalder: Mennesker jakter og sanker. Høgnipenboplassen i (10 000—4000) Østold. Fosnakomplekset. Nøstvedkomplekset (fangstvåpen, slipte steinøkser). Yngre steinalder: De første jordbrukere, husdyrhold. Leirkar. Fortsatt (Neolitikum) fangstkultur. Veideristninger. (4000—1500)
1500—500 f.Kr. Bronsealderen
1500—1000 f.Kr. Eldre bronsealder. Bronse - men stein og bein fortsatt hovedmateriale til redskaper. Store gravrøyser på Sør-Vestlandet. Hest. Ullklær.
1000—500 f.Kr. Yngre bronsealder: Likbrenning. Ikke bygging av store gravrøyser.
500f.Kr.—0 Førromersk jernalder (keltisk). Funnfattig. Klimaendring? Innefôring av feet? jernalder. Oppstår gården? Samisk jernalder i Øst-Finnmark?
500 f.Kr.—600 e.Kr. Eldre jernalder
0—400 e.Kr. Romersk jernalder: Myrmalmutvinning, jern alminnelig redskapsjernalder materale. Romerske varer i gravene.
400—600 Folkevandringstid. Ringformede tun i Sørvest-Norge og Nord-Norge. Storfamiliegårder med langhus. Bygdeborger. Runer?
600-tallet Merovingertid: Bosetningskontraksjon, befolkningsnedgang?
600—1050 Yngre jernalder. Overgang til historisk tid.
700-tallet Ny ekspansjon. Borrehaugene. Høvdingmakt. Ting.
800—1050 Vikingtid. Overbefolkning? Vikingferder. Ottars reiser. Skiringssalskaupangen. Oseberg. Gokstad.
800-tallet Store ætteledere legger under seg andre ætter eller hele bygdelag, oppretter personlige, ustabile "småriker". Utvikling av tingorganisasjon og lover som regulerer forholdene mellom ættene i bondesamfunnet til å gjelde større bygdelag.
872? Slaget i Hafrsfjord. Harald Hårfagres rikssamling: Vestlandet. Ladejarlene. Lagtingene (Frosta, Gula, Borgar) - landskapslovene.
890 Harald Hårfagre blir konge i Norge og regjerer ca. 890-ca. 930. Han hadde Gyda? Åsa, Ragnhild (d. 931?) som dronning.
Omkring 900—931 Etter slaget i Hafrsfjord behersker Harald Hårfagre av Ynglingeætten vestlandskysten med sin hird (væpnet følge). Verner bøndene mot vikinger og tyver for selv å kunne ta veitsle. Håløygjarlene dominerer Trøndelag og nordover.
931-933 Eirik Blodøks forsøker å fortsette farens politikk, konflikt med brødre og bøndene.
931 Eirik Haraldsson Blodøks blir konge i Norge og regjerer 931-933?. Han hadde Gunnhild Gormsdatter som dronning.
933-959 Håkon den gode støtter seg ved siden av hirden på aktivt samarbeid med bondesamfunnet (organisering av lagting), får oppslutning i form av leidang (skip med væpnede menn og mat) på Vestlandet. I Trøndelag styrker Ladejarlene (Håløygjarlene) sin posisjon.
933 Håkon Haraldsson den gode, også kalt Adalsteinsfostre blir konge i Norge og regjerer 933-959?
ca. 950 Håkon den gode. Leidangen organiseres, likeledes de store representasjonstingene Gulatinget og Frostatinget.
959 Eirikssønnene beseirer med dansk hjelp Håkon den gode, dominerer Vestlandet med våpenmakt, forsøk på å utvide området fører til konflikt med Ladejarlene, som driver dem ut med dansk hjelp i 968. Håkon Ladejarl dominerer kystområdene, men kontrollerer bare Trøndelag direkte, kamper mot danskekongen.
960 Eirikssønnene (Harald Gråfell og hans brødre) blir konge i Norge og regjerer ca. 960-ca.970
970 Håkon Sigurdsson Ladejarl under Harald Gormsson Blåtann blir konge i Norge og regjerer ca. 970-995
994 Bondereisning mot Håkon Ladejarl. Olav Tryggvason etablerer kontroll over vestlandskysten og Trøndelag, tvangskristner bøndene, tokter mot Danmark og Sverige, faller ved Svolder 999 under forsøk på å skaffe støtte i Polen.
995 Olav Tryggvason blir konge i Norge og regjerer 995-1000. Han hadde Gudrun Jarnskjeggedatter? Thyra Haraldsdatter som dronning.
999—1015 Danskekongen kontrollerer Viken, mens Ladejarlene dominerer Trøndelag og Vestlandet under dansk overhøyhet.
1000 Slaget ved Svolder: Olav Tryggvason. Olav Haraldsson: Kongemakten utvides: Lendmenn, årmenn, Trøndelag underlegges rikskongene, kristningsforsøket.
1000 Eirik og Svein Håkonsson Ladejarler under Svein Tjugeskjegg og Knut den mektige blir konge i Norge og regjerer 1000-1015
1015—28 Olav Haraldsson behersker Vestlandet og Trøndelag, beseirer Ladejarlene, knytter stormennene til seg som lendmenn, tilsetter årmenn på tingene, direkte styre og tvangskristning fører til bondereisning, stormennene bestikkes av danskekongen, Olav flykter i 1028; faller i slaget på Stiklestad i 1030 under forsøk på å ta herredømmet tilbake.
1015 Olav Haraldsson den hellige blir konge i Norge og regjerer 1015-1028 (d.1030). Han hadde Astrid Olavsdatter som dronning.
1028—35 Under Knut den mektige, direkte dansk styre, hard skattlegging fører til oppstand og innkalling av Olav den helliges sønn Magnus.
1028 Håkon Eiriksson Jarl (under Knut den mektige) blir konge i Norge og regjerer 1028-1029
1030 Svein Knutsson, også kalt Alfivason (under Knut den mektige) blir konge i Norge og regjerer 1030-1035
1030 Slaget på Stiklestad. Olav Haraldsson dør. Blir senere erklært som helgen.
Fra 1035 Magnus Olavsson behersker Trøndelag og vestlandskysten; etter forsøk på hærstyre slår Magnus om og samarbeider med bondesamfunnet. Blir dansk konge fra 1042 etter avtale med Hardeknut, beseirer venderne i slaget på Lyrskog hede, deler kongeverdigheten med Harald Hardråde i 1046. Harald fullfører rikssamlingen ved å skaffe seg kontroll over Opplandene, gjør krav på den danske arven, herjer Danmark, faller ved Stamford Bridge i England i 1066.
1035 Magnus Olavsson den gode blir konge i Norge og regjerer 1035-1047
1045 Harald Sigurdsson Hardråde blir konge i Norge og regjerer 1045-1066. Han hadde Ellisiv Jaroslavdatter som dronning.
1047—1066 Harald Hårråde: Opplandene med i rikssamlingen. Einar Tambarskjelve. Bøndene blir leilendinger under aristokrati og kirke.
1050 Kristen middelalder: Middelalderbyene vokser: Trondheim (Nidaros), Borg og Tønsberg trolig i første halvdel av 1000-tallet. Bergen (Bjørgvin) og Oslo mot slutten av århundret.
1066 Magnus Haraldsson blir konge i Norge og regjerer 1066-1069
1067 Olav Haraldsson Kyrre blir konge i Norge og regjerer 1067-1093. Han hadde Ingerid Svendsdatter som dronning.
1093 Håkon Magnusson Toresfostre blir konge i Norge og regjerer 1093-1095
1093 Magnus Olavsson Berrføtt blir konge i Norge og regjerer 1093-1103. Han hadde Margreta Fredkolla (d.1130) som dronning.
1103 Sigurd Magnusson Jorsalfare blir konge i Norge og regjerer 1103-1130. Han hadde Malmfrid Matislavdatter som dronning.
1103 Øystein Magnusson blir konge i Norge og regjerer 1103-1123. Han hadde Ingebjørg Guttormsdatter som dronning.
1103 Olav Magnusson blir konge i Norge og regjerer 1103-1115
1130 Harald "Magnusson" Gille eller Gillekrist blir konge i Norge og regjerer 1130-1136. Han hadde Ingerid Ragnvaldsdatter (d. 1170) som dronning.
1130 Magnus Sigurdsson Blinde blir konge i Norge og regjerer 1130-1135. Han hadde Kristin Knudsdatter som dronning.
1130—1227 Borgerkriger mellom kongsemner og deres partier. Bordleidangen blir skatt. Under Erling Skakke samarbeider lendmennene. Sverre kommer i konflikt med kirken og lyses i bann, bagleropprør.
Før 1130 Byene vokser. Kirken utvikler sin organisasjon, Stavanger bispedømme opprettes i midten av 1120-årene i tillegg til Nidaros (erkebispesete fra 1152-53), Bjørgvin (Selje) og Hamar; blir selvstendig maktfaktor. Stormennene presser bøndene, som blir leilendinger. Samkonger.
1130—1319 Høymiddelalder (Norge blir en stat) Borgerkrigstid, strid om tronfølgen.
1130—1217 Adelen og kirken styrkes på bøndenes bekostning. Leidangen blir en skatt (bordleidang). Tiende til kirken.
1136 Sigurd Haraldsson Munn blir konge i Norge og regjerer 1136-1155
1136 Inge Haraldsson Krokrygg blir konge i Norge og regjerer 1136-1161
1142 Øystein Haraldsson blir konge i Norge og regjerer 1142-1157. Han hadde Ragna Nikolasdatter (d.1161?) som dronning.
1152—53 Norge løsrives fra erkesetet i Lund og får status av egen kirkeprovins med erkebiskop i Nidaros.
1159 Håkon Sigurdsson Herdebreid blir konge i Norge og regjerer 1159-1162.
1161 Magnus Erlingsson blir konge i Norge og regjerer 1161-1184
1163—64 Magnus Erlingsson blir som første norske konge kronet. Sysselmenn erstatter lendmenn, årmenn.
1177—1202 Sverre tilkjemper seg makten ved hjelp av birkebeinerne, feller Erling og Magnus. Sysselmenn blir kongens ombud i distriktene, kongen utpeker lagmennene. Sverre i konflikt med kirken, lyses i bann, bagleropprør.
1177 Sverre SigurdssonÈ blir konge i Norge og regjerer 1177-1202. Han hadde Margreta Eriksdatter (d.1218) som dronning.
1202 Håkon Sverresson blir konge i Norge og regjerer 1202-1204
1204 Inge Bårdsson blir konge i Norge og regjerer 1204-1217
1204 Guttorm Sigurdsson blir konge i Norge og regjerer 1204
1208—17 Norge deles i et trøndersk-vestlandsk birkebeiner- og et østlandsk baglerrike etter forliket i Kvitsøy i 1208.
1217—1263 "Norgesveldet" når sin største utstrekning (Island, Grønland, men Suderøyene (Hebridene) og Man går tapt) - "Storhetstiden" i norsk middelalder. Håkonshallen i Bergen bygges.
1217—63 Hakon Håkonsson er enekonge, slår ned hertug Skules reisning i 1240, stabiliserer kongemakten. "Norgesveldet". Kongelig lovgivning under Magnus Lagebøte (1263—80), kongen etterkommer kirkens krav i "Sættargjerden i Tunsberg" 1277. Lendmennene kontrollerer kirken under Eirik Magnusson (1280—99), reaksjon mot aristokratiet under Håkon 5. Magnusson (1299—1319). Riksrådet domineres av aristokratiet. Hanseatene får kontroll over kornimport og tørrfiskeksport, hanseatisk kontor på Bryggen i Bergen.
1217 Håkon Håkonsson blir konge i Norge og regjerer 1217-1263. Han hadde Margreta Skulesdatter (d.1270) som dronning.
1240 Hertug Skule, kongens svigerfar, gjør opprør, men blir slått.
1263 Magnus Håkonsson Lagabøte blir konge i Norge og regjerer 1263-1280. Han hadde Ingeborg Eriksdatter (d.1287) som dronning.
1263—1319 Magnus Lagabøtes landlov erstatter landskapslovene .
1274 Striden mellom stat og kirke ender med forlik - "Sættargjerden" i Tunsberg 1277. Festningene Båhus, Akershus og Vardøhus reises.
1280 Eirik 2. Magnusson, også kalt prestehater blir konge i Norge og regjerer 1280-1299. Han hadde Margaret Alexandersdatter (d.1283) og Isabella Bruce (d.1358) som dronning.
1299 Håkon 5. Magnusson blir konge i Norge og regjerer 1299-1319. Han hadde Eufemia av Ruppin (d.1312) som dronning.
Fra 1319 Unionskonger, dels sammen med Sverige, dels med Danmark. Riksrådet varetar norske interesser.
1319 Magnus Eriksson, også kalt smek. dvs. den kjælne blir konge i Norge og regjerer 1319-1255/74. Han hadde Blanka av Namur (d.1363) som dronning.
1319 Personalunion Norge-Sverige med Magnus Eriksson som konge. Adelsstyre. Hanseatene vinner innpass, tar over kornimport og tørrfiskeksport. Kontoret i Bergen etableres ca. 1350.
1319—1536 Senmiddelalderen.
1343 Håkon 6. Magnusson blir konge i Norge og regjerer 1343-1380. Han hadde Margrete Valdemarsdatter (d. 1412) som dronning. Dronning Margrete ble riksstyrer på livstid i 1388, samtidig som det ble bestemt at kongearven heretter skulle regnes etter henne.
1349—50 Svartedauden (den store Manndauden) dreper 1/3-3/4 av befolkningen, ødegårder. Inntektsgrunnlaget svikter for kongemakten og aristokratiet, minsket avgiftspress for overlevende bønder. Internordisk aristokrati, innblanding i svensk og dansk politikk.
1380 Olav 4. Håkonsson blir konge i Norge og regjerer 1380-1387
1380 Personalunion Norge-Danmark: Olav Håkonsson. Dronning Margrete.
1387—1412 Dronning Margrete styrer som regent og som "rette husbond" i Norge, Danmark og Sverige. Møtet i Kalmar i 1397 vedtar nordisk union, utenlandsk adel får embeter i Norge. Kronens inntekter brukes utenlands.
1388 Etter Olav 4.s død i 1387 blir Margrete, Norges dronning valgt til riksstyrer i Danmark og Norge, og snart også av de svenske opprørerne. Kamp om makten i Sverige mellom Margrete og Albrecht av Mecklenburg 1388—95.
1389 Erik av Pommern blir konge i Norge og regjerer 1389-1442. Han hadde Philippa av England (d. 1430) som dronning.
1389 Margrete får nordmennene til å anerkjenne sin søster- dattersønn Erik av Pommern som norsk arvekonge.
1396 Etter seieren over Albrecht av Mecklenburg velges Erik av Pommern til konge også i Danmark og Sverige.
1397 Erik krones til konge over de tre nordiske rikene i Kalmar, og det rettslige grunnlaget for unionen kommer i stand.
1400-tallet Opposisjon mot fremmedstyret, opprør av Amund Bolt og av Hallvard Gråtopp slås ned, bondeuro. Lensstyre og fogder. Riksrådet svekkes.
1400-tallet Unionskongenes utenrikspolitikk krever store summer, kronens midler føres ut av landet, ekstraskatter på bøndene.
1429 Krig med hanseatene, leidangsflåten knust, hanseatenes privilegier bekreftet. Misnøye med kong Eriks politikk. Bondeopprør. Orknøyene og Shetland pantsettes til den skotske kongen i 1468 og 1469. Dansk språk vinner fram.
1442 Christoffer av Bayern blir konge i Norge og regjerer 1442-1448. Han hadde Dorotea av Brandenburg (d.1495) som dronning.
1449 Christian 1. blir konge i Norge og regjerer 1449-1481. Han hadde Dorotea av Brandenburg som dronning.
1449 Karl Knutsson blir konge i Norge og regjerer 1449-1450. Han hadde Katarina Karlsdatter (d. 1450) som dronning.
1481 Riksrådet under ledelse av erkebispen leder misnøyen mot unionskongenes politikk.
1483 Hans blir konge i Norge og regjerer 1483-1513. Han hadde Christina av Sachsen (d. 1521) som dronning.
1500-tallet Kristian 2. (1513—23) fremmer borgerstanden, konflikt med hanseatene, egenmektig styre. Fredrik 1. (1524—33) setter inn danske slottsherrer i Norge. Under Grevefeiden (1533—36) motarbeider erkebiskop Olav Engelbrektsson Kristian 3. og må rømme landet.
1500-tallet Hans og Christian 2. knekker den norske adel og hanseatene.
1513 Christian 2. blir konge i Norge og regjerer 1513-1523. Han hadde Elisabeth av Spania (d. 1526) som dronning.
1523—37 Siste forsøk på å hevde norsk selvstendighet med Olav Engebrektsson som riksrådets leder. Drives i landflyktighet av Christian 3.
1524 Frederik 1. blir konge i Norge og regjerer 1524-1533. Han hadde Sophie av Pommern som dronning.
1536 Christian 3. blir konge i Norge og regjerer 1536-1559. Han hadde Dorothea av Lauenburg (d. 1571) som dronning.
Fra 1536 Riksrådet faller bort, Norge skal administreres som dansk provins (lydriketiden), men er fortsatt arverike for kongene. Vannsaga i bruk, trelasteksport. Reformasjonen gjennomføres, kongen tar hånd om kirkens jordegods. Hekseprosesser. Upopulære kriger mot Sverige ("bondefred"), Skottetoget i 1612.
1537 Reformasjonen gjennomføres, kirkegodset beslaglagt. Norge en dansk provins. Vannsagen blir tatt i bruk: trelastutskiping. Hollenderne blir ledende i trelasteksporten fra Norge. Gjenrydding og nyrydding. Folkevekst. Byene og borgerstanden vokser. Krig med Sverige 1536—70. Suvereniteten over de nordlige farvannene sikres.
1559 Frederik 2. blir konge i Norge og regjerer 1559-1588. Han hadde Sophie av Mecklenburg Schwerin (d. 1631) som dronning.
1588 Christian 4. blir konge i Norge og regjerer 1588-1648. Han hadde Anna Cathrine av Brandenburg (d. 1612) som dronning.
1588—1648 Kristian 4. oppretter jern-, sølv- og kobberverk, grunnlegger byer, hard beskatning. Stattholder Hannibal Sehested oppretter norsk hær, postvesen, festningsanlegg. Ved freden i Brömsebro etter "Hannibalsfeiden" 1643-45 mister Norge Jemtland og Herjedalen til Sverige. Sverige får Båhuslen ved freden i Roskilde i 1658.
1600-tallet Jernverk. Christian 4.s norske lov. Kalmarkrigen.
1611—13 Den nye staten festner grepet om Norge og nordmennene. Militær opprustning. Skattestatens gjennombrudd.
1624 Oslo brenner. Den nye byen bygges under Akershus og får navnet Christiania.
1642 Hannibal Sehested norsk stattholder. Ruster landet til krig mot Sverige. Samler all makt i landet på Akershus. Norge på vei mot likestilling med Danmark.
1645 Jemtland og Herjedalen avstått ved freden i Brömsebro.
1648 Frederik 3. blir konge i Norge og regjerer 1648-1670. Han hadde Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg som dronning.
1658 Freden i Roskilde: Båhuslen, Trøndelag, Nordmøre og Romsdal avstått.
1660 Beleiringen av og freden i København: de nordenfjelske byområder vinnes tilbake. Fredrik 3. og borgerstanden mot adelen: kongen får arverett - tar enevoldsmakt.
1660 Fredrik 3. og borgerstanden mot adelen, kongen får arverett - og tar enevoldsmakt. Kollegiestyre i København, amtmenn i Norge. Salg av krongods gjør bøndene til selveiere.
1660—1814 Eneveldet (Tvillingrikene)
1670 Christian 5. blir konge i Norge og regjerer 1670-1699. Han hadde Charlotte Amalie av Hessen-Kassel som dronning.
1676 Gyldenløvefeiden mot Sverige.
1687 Christian 5.s norske lov.
1699 Frederik 4. blir konge i Norge og regjerer 1699-1730. Han hadde Louise av Mecklenburg- Güstrow (d. 1721) og Anna Sophie Reventlow som dronning.
1700—21 Store nordiske krig: Fredrikshalds (Haldens) brann, Tordenskjold, Dynekilen, Karl 12. faller ved Fredriksten.
1700—21 Salg av lokalt kirkegods.
1700-tallet Industrien begynner å vokse fram og handelen blir friere. Flere ladesteder får byrettigheter. Bøndene blir mer og mer selveiere, samtidig vokser det fram en husmannsstand. Økende sosial spalting i bygdesamfunnet. Fred utad for resten av århundret etter avslutningen av Den store nordiske krig (1720). Også stabilitet innad og økende kulturell og politisk integrasjon mellom Danmark og Norge. Gryende norsk lokalpatriotisme kombinert med politisk helstatslojalitet. Staten minsker det økonomiske trykket.
1715 Drammen (Strømsø og Bragernes) får byrettigheter.
1723 Arendal og Risør får byrettigheter.
1730 Christian 6. blir konge i Norge og regjerer 1730-1746. Han hadde Sophie Magdalena av Bayreuth (d. 1770) som dronning.
1730—46 Kristian 6. fører merkantilistisk helstatspolitikk, monopoler. Pietismen dominerer, konfirmasjon fra 1736, barneskoler fra 1739. Hans Nielsen Hauge kommer i konflikt med myndighetene pga. forkynnelse og næringsdrift.
1736 Konfirmasjonen blir innført.
1739 Allmueskole for alle barn.
1741 Konventikkelplakaten forbyr lekmenn å drive forkynnelse.
1742 Kristiansund og Molde får byrettigheter.
1746 Frederik 5. blir konge i Norge og regjerer 1746-1766. Han hadde Louise av England (1751) og Juliane Marie av Wolfenbüttel (d. 1796) som dronning.
Fra 1750 Glassverk og flere sagbruk opprettes. Ekstraskatter fører til "Strilekrigen" i 1762, Lofthusbevegelsen. Struensee forsøker reformer. Potetdyrkingen blir viktig. Begynnende handelsliberalisme. Væpnet nøytralitetsforbund under "Sjuårskrigen".
1760-årene Forsøk på skatteskjerping i møtes med sterke motaksjoner og oppgis.
1765 "Strilekrigen" i Bergen.
1766 Christian 7. blir konge i Norge og regjerer 1766-1808. Han hadde Caroline Mathilde av England (d. 1775) som dronning.
1780-årene Lofthusreisningen på Sørlandet.
1797 Nordmannen C. Wessel gir en geometrisk fremstilling av komplekse tall.
1807 Britene bombarderer København, beslaglegger den dansk- norske flåte (flåteranet), Danmark-Norge i allianse med Napoleon, britisk blokade, hungersnød i Norge ("barkebrødstiden"). Universitetet i Oslo opprettes i 1811.
1807—14 Krig og nødsår. Norge får egen kriseregjering.
1808 Frederik 6. blir konge i Norge og regjerer 1808-1814. Han hadde Marie Sophie Frederikke av Hessen (d. 1852) som dronning.
1809 Selskabet for Norges Vel blir grunnlagt.
1811 Universitetet i Christiana blir grunnlagt.
1814 Danmark avstår Norge til Sverige ved freden i Kiel. Norge gjør opprør mot Kiel-freden og proklamerer Norge som selvstendig stat med egen grunnlov (vedtatt på Eidsvoll 17.mai) og med den danske prinsen Christian Frederik som konge. Den påfølgende krig med Sverige ender med konvensjonen på Moss 14. august og 7.oktober vedtar Stortinget unionen med Sverige.
1814 Christian Fredrik blir konge i Norge og regjerer 1814
1814 Karl 2. (13.) blir konge i Norge og regjerer 1814-1818. Han hadde Hedvig Elisabeth Charlotte av Oldenburg (d.1818) som dronning.
1818 Karl 3. (14) Johan blir konge i Norge og regjerer 1818-1844. Han hadde Bernhardine Eugénie Désirée (Desideria) (d. 1860) som dronning.
1821 Adelen blir opphevd.
1825 Det første utvandrerfølge til USA.
1827 Stortinget markerer sin kompetanse og setter grense for kongens makt.
1833 Bøndene får for første gang flertall på Stortinget. — Ueland, sparepolitikk.
Fra 1833 Bøndene gjør seg gjeldende på stortinget, fører sparepolitikk under ledelse av Ole Gabriel Ueland. Formannskapsloven om kommunnalt selvstyre fra l837.
1837 Kommunalt selvstyre blir innført med Formannskapslovene.
1839 Næringsfrihet for håndverkere.
1844 Oscar 1. blir konge i Norge og regjerer 1844-1859. Han hadde Josephine de Beauharnais (d. 1876) som dronning.
1845 Dissenterloven sikrer trosfrihet.
1850—51 Marcus Thrane danner arbeiderforeninger med krav om bl.a. allmenn stemmerett, fri kornimport og bedre kår for husmenn. Bevegelsen blir slått ned og Thrane idømt 5 års fengsel.
1851 Jødene får adgang til riket.
1854 Jernbanen Christiania—Eidsvoll blir åpnet.
1859 Karl 4. (15.) blir konge i Norge og regjerer 1859-1872. Han hadde Luise av Nederland (d. 1871) som dronning.
Fra 1860-årene Begynnende industrialisering, handelsflåten vokser, "det store hamskiftet" i jordbruket, salgsjordbruk. Utvandring til USA. Opposisjonen mot embetsmennene fra Bondevennforeningene under ledelse av Søren Jaabæk.
1864 Ivar Aasen utgir sin "Norsk Grammatik", fulgt av "Norsk Ordbog" i 1870—72.
1866 Henrik Ibsen utgir "Brand". Året etter "Peer Gynt".
1872 Oscar 2. blir konge i Norge og regjerer 1872-1905. Han hadde Sophie av Nassau (d. 1913) som dronning.
1880- og 90-årene I Norge skaper Henrik Ibsen, i Sverige August Strindberg sine dramatiske verker.
1884 Parlamentariske prinsipper gjennomføres, Johan Sverdrup blir statsminister. Partiorganisering av Venstre og Høyre. Krav om eget norsk utenriksvesen.
1884 Strid om statsrådenes adgang til Stortinget. Venstre og Høyre dannes. Riksretten dømmer Selmer. Parlamentarisme. Johan Sverdrup ny statsminister.
1887 Det norske Arbeiderparti dannes.
Fra 1890-årene åpen misnøye med unionen, svensk-norske forhandlinger om konsulatsaken.
1895 Norge begynner å ruste på bakgrunn av unionsstriden med Sverige.
1898 Alminnelig stemmerett for menn.
1899 Arbeidernes faglige landsorganisasjon blir grunnlagt. Norsk Arbeidsgiverforening blir stiftet året etter.
1902 Forhandlinger med Sverige om eget norsk konsulatvesen.
1905 Haakon 7. blir konge i Norge og er regent 1905-1957. Han hadde Maud Charlotte Mary Victoria (d. 1938) som dronning.
1905 7.juni: Stortinget oppløser unionen med Sverige. Norge er et helt uavhengig rike.
1905 13.august: Ved folkeavstemning stemmer 368 392 for unionsoppløsning, 185 imot.
1905 31.august-23.september: Norge og Sverige blir ved forhandlinger i Karlstad enig om den fredelige oppløsning av unionen.
1905 18.november: Prins Carl av Danmark blir valgt til norsk konge.
1905 Christian Michelsen danner regjering 11.mars for å løse konsulatsaken "uten forhandlinger".
1907 Menighetsfakultetet blir opprettet. Begrenset politisk stemmerett for kvinner.
1909—17 Konsesjonslovene bestemmer at man må ha konsesjon på kjøp av diverse naturressurser (fosser m.v.), og at retten tilfaller staten etter bestemt tid.
1911 Roald Amundsen når Sydpolen.
1913—20 Gunnar Knudsen statsminister.
1914—18 Jobbetid og dyrtid under 1.verdenskrig.
1919 Arbeiderpartiet slutter seg til den kommunistiske internasjonale. Høyrefløyen i partiet danner Norges sosialdemokratiske arbeiderparti. Brudd med internasjonalen i 1923 og venstrefløyen danner Norges kommunistiske parti. Sammenslutningen DNA og sosialdemokratene 1927. Den første arbeiderpartiregjering under Chistopher Hornsrud 1928.
1920-årene "Pari-politikk" gjeldskrise for bøndene. Folkeavstemninger om alkoholpolitikken. Partidannelser og -splittelser. Massearbeidsløshet i 1930-årene.
1921 Økonomisk krise.
1925 Svalbard og Bjørnøya innlemmes i Norge. Bouvetøya og Peter Is øy i 1928. Jan Mayen 1929.
1926—27 Økonomisk krise.
1927 Brennevinsforbudet fra 1916 oppheves etter folkeavstemning. Hetvinsforbudet innført 1917, var opphevd i 1923.
1931—34 De hardeste mellomkrigsårene. Massearbeidsledighet. Skjerpet politisk og sosial spenning. Grotid for høyreaktivisme og venstreaktivisme. Gjeldskrise i jordbruket.
1931 "Menstadslaget" mellom politi og demonstrerende arbeidere. NRK.
1933 Norge taper Grønlandssaken mot Danmark. Nasjonal samling stiftes.
1935 Johan Nygaardsvold danner arbeiderpartiregjering etter kriseforlik mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet.
1940 Tyskland angriper Norge 9. april. Vidkun Quisling forsøker statskupp. 24.april: J. Terboven utnevnes til tysk rikskommissær i Norge. 7.juni: Kongen og regjeringen drar til England. Administrasjonsråd og riksrådsforhandlinger. 25.september:Tyskerne overtar styret av landet.
1942—43 Norske jøder (ca. 760) blir deportert til Tyskland, 24 overlever krigen. Vidkun Quisling ministerpresident. Norsk nasjonalsosialistisk marionettregjering uten makt.
1945 8.mai: Tyskerne i Norge kapitulerer. 7.juni: Kong Haakon vender tilbake. 25.juni: Einar Gerhardsen danner samlingsregjering. Ved stortingsvalget i oktober får Arbeiderpartiet flertall, og Gerhardsen danner måneden etter en ren arbeiderpartiregjering.
Fra 1945 Arbeiderpartiet dominerer med Einar Gerhardsen som partiets fremste mann, gjenreisning, oppbygging av velferdsstat, blandingsøkonomi, medlemskap i NATO i 1949.
Etter 1905 Ustabile regjeringer, bortsett fra Gunnar Knudsen 1913—20. Norge nøytral under Første verdenskrig, handelsskip senkes. Inflasjon, jobbetid, dyrtid. Arbeiderbevegelsen radikaliseres.
Etter 1814 Embetsverket beholdes. Inflasjon, konkurser, etableringen av Norges Bank nødvendiggjør sølvskatten, kredittnød. Press fra Karl Johan for å utvide den personlige kongemakt (skape realunion?), konfrontasjoner: adelsloven, gjeldsoppgjøret; forslag til grunnlovsendringer fører til norsk grunnlovskonservatisme.
1949 Norge går inn i NATO.
1952 Olympiske vinterleker i Oslo. "Bondeparagrafen" i Grunnloven oppheves.
1957 Haakon 7. dør og etterfølges av Olav 5.
1957 Olav 5. blir konge i Norge og er konge til sin død i 1991.
1960 Bilrasjoneringen oppheves.
1961 Sosialistisk Folkeparti blir dannet.
1963 Kings Bay-saken. John Lyng danner den første ikke- sosialistiske regjering på 28 år, men blir styrt av DNA og SF etter en måneds tid.
1965 De ikke-sosialistiske partiene får flertall på Stortinget. Per Borten blir statsminister.
1966 Prøveboringer etter olje i Nordsjøen begynner.
1967 Folketrygden blir innført. Fornyet søknad om medlemsskap i EF.
1969 Phillips gjør det første oljefunn i Nordsjøen, på Ekofisk- feltet.
1972 Avtalen med EF om norsk medlemskap forkastet ved folkeavstemning 24. og 25.september. 53,5% nei, 46,5% ja.
1977 Den økonomiske sone ("fiskerigrensen") utvides til 200 nautiske mil. Verdien av olje- og gassutvinningen i Nordsjøen kommer opp i 10 milliarder kroner.
1979 Selvbestemt abort.
1980 Boligplattformen "Aleksander L. Kielland" kantrer. 123 omkomne.
1981 Gro Harlem Brundtland første kvinnelige statsminister i Norge. Folkeaksjonen mot utbygging av Alta- Kautokeinovassdraget. Borgerlig valgseier. Høyre danner regjering med Kåre Willoch som statsminister.
1983 Borgerlig koalisjonsregjering.
1984 Byråsjef Arne Treholt arrestert for spionasje.
1985 Treholt dømt til 20 års fengsel.
1986 Gro Harlem Brundtland danner regjering med 10 menn og 8 kvinner.
1987 Budsjettoverskridelser på mange milliarder i Statoils utbygging på Mongstad. Rekordoppgang på Oslo Børs.
1988 Stortinget vedtar Hurum som hovedflyplass.
1989 Første valg til Sametinget. Jan P. Syse danner borgerlig koalisjonsregjering.
1990 Passasjerfergen "Scandinavian Star" brenner i Skagerrak - 158 døde. Regjeringen vedtar å knytte den norske krone til EFs valutasystem EMS. Gro Harlem Brundtland danner regjering.
1991 Olav 5. dør og etterfølges av Harald 5. Kong Harald og dronning Sonja signes i Nidarosdomen.
1991 Harald 5. blir konge i Norge med Sonja (f. Haraldsen) som dronning.
1992 Nordvestlandet herjes av orkan - enorme materielle skader. Arne Treholt benådes. TV2 åpnes i Bergen. Stortinget vedtar Gardermoen som ny hovedflyplass. Stortinget vedtar EØS-avtalen. Regjeringen leverer søknad om medlemskap i EF.
1993 Rosemarie Køhn utnevnes til Norges første kvinnelige biskop. Partnerskapsloven om homofilt samboerskap vedtas. Thorvald Stoltenberg blir FNs fredsmegler i det tidligere Jugoslavia. Stortinget vedtar skolestart for seksåringer.
1994 Olympiske vinterleker på Lillehammer. Folkeavstemning om norsk medlemsskap i EU 27.-28.november gir som resultat at 52,2% sier nei til medlemskap.
1995 Økonomisk oppgang i Norge, regjeringen melder om store overskudd fra petroleumsvirksomheten i årene som kommer. Mai-juni storflom på Østlandet når høyeste nivå siden storofsen i 1789.
1996 Gro Harlem Brundtland går av som statsminister og etterfølges av Thorbjørn Jagland.
1996 Norge undertegner Schengen-avtalen.

Kilde: Kaplex